Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 2 oppslagsord

flas, flass

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør islandsk flas ‘tynt skal, skorpe’; truleg samanheng med flis (1 og flak (2

Tyding og bruk

  1. avskala små flak frå overflata av huda, særleg frå hovudbotnen
    Døme
    • vere plaga av flas;
    • fjerne flasset
  2. lita flis;
    lite flak eller skal;

flase, flasse

flasa, flassa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

  1. losne og falle av i flak
    Døme
    • målinga på huset flasar;
    • borken flasar av
  2. miste hud, bork eller liknande i små flak
    Døme
    • flase av etter ei solforbrenning
  3. Døme
    • hårbotnen flasar slik;
    • å, kor eg flasar!
  4. flekkje skalet av
    Døme
    • flase poteter