Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

flaks 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra svensk; av flakse

Betydning og bruk

(uventet) hell (1
Eksempel
  • ha flaks;
  • det var rene, skjære flaksen at det gikk bra

flaks 2

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å flakse (1);
flaksende bevegelse
Eksempel
  • fugleungen har tatt sine første flaks med vingene

flakse

verb

Opphav

beslektet med flagre og flakke

Betydning og bruk

  1. slå med vingene
    Eksempel
    • fuglene flakser og flyr
  2. Eksempel
    • håret flakset vilt
  3. fare urolig hit og dit;
    Eksempel
    • flakse fra det ene til det andre;
    • flakse omkring som en forvirret høne

porsjon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin

Betydning og bruk

bestemt mengde av noe
Eksempel
  • i små porsjoner;
  • spise to porsjoner suppe;
  • målmannen hadde en god porsjon flaks

nybegynnerflaks

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

uventet flaks (1 eller hell en nybegynner har

hell 1

substantiv intetkjønn

Opphav

fra dansk, jamfør norrønt heill ‘varsel, lykke’; beslektet med hel (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • hell og lykke følge deg!
    • ha hellet med seg;
    • sitte i hell i kortspill;
    • hun har med hell forsøkt seg i politikken;
    • prøve seg på noe uten hell
  2. Eksempel
    • det var et hell at jeg traff deg nå;
    • hell i uhell

Faste uttrykk

  • til alt hell
    heldigvis
    • til alt hell kom ingen til skade i kollisjonen

hasardspill, hasardspell

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

spill styrt av flaks

tur 2

substantiv hankjønn

Opphav

etter svensk; fra fransk (bon) tour ‘(god) vending’

Betydning og bruk

Eksempel
  • tur og utur

råflaks

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

utrolig flaks, griseflaks

griseflaks

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

utrolig flaks
Eksempel
  • nå hadde du griseflaks