Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

fjellkjede

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kjede (2 av fjelltopper

den kaledonske fjellkjede

Betydning og bruk

fjellkjede som strekker seg fra De britiske øyene, over Skandinavia og Svalbard til Grønland;

kaledonsk

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder Caledonia og kaledoniere

Faste uttrykk

  • den kaledonske fjellkjede
    fjellkjede som strekker seg fra De britiske øyene, over Skandinavia og Svalbard til Grønland

kneise

verb

Opphav

jamfør norrønt kneikja ‘bøye bakover’ og kneik

Betydning og bruk

  1. være rank
    Eksempel
    • hun kneiste i høysetet
  2. om byggverk, fjell og lignende: rage i været;
    ruve
    Eksempel
    • kirken kneiste oppe på bakken;
    • over bygda kneiser høye fjell
    • brukt som adjektiv:
      • en kneisende fjellkjede

Faste uttrykk

  • kneise med nakken
    være overlegen

jura 2

substantiv hankjønn eller ubøyelig

Opphav

etter navnet Jurafjella, fjellkjede langs grensen mellom Sveits og Frankrike

Betydning og bruk

periode i geologisk tidsregning (201 til 145 millioner år tilbake i tid), etter trias og før kritt (2;

fjellrekke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

randfjell

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

fjellkjede som avgrenser for eksempel en høyslette

avgrense

verb

Betydning og bruk

  1. være grense for
    Eksempel
    • gjerdet avgrenser eiendommen;
    • landet er i sør avgrenset av en fjellkjede
  2. holde innenfor visse grenser;
    bestemme omfanget av
    Eksempel
    • avgrense jaktområdet;
    • avgrense skogbrannen;
    • avgrense emnet for oppgaven;
    • avgrense seg
    • brukt som adjektiv
      • avgrenset taletid