Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 116 oppslagsord

anastrofe

substantiv hokjønn

Uttale

Opphav

av gresk anastrophe ‘omsnunad, vending’

Tyding og bruk

retorisk figur (8) som inneber ombyting av ord;
til dømes i heim att vi går eller nase stor og auge små

omkrins

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. (lengd på ei) linje som avgrensar ein figur, ei flate eller liknande
    Døme
    • sirkelen har ein omkrins på 62,8 cm;
    • øya er 75 km i omkrins
  2. Døme
    • høyre smellen i mils omkrins

maskot

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk , diminutiv av provençalsk masco ‘heks’

Tyding og bruk

  1. noko som skal gje lykke, ofte ei dokke eller ein dyrefigur
    Døme
    • ha ein maskot hengjande i bilen
  2. person, figur eller liknande som representerer eller symboliserer noko eller nokon
    Døme
    • han er vorten maskoten på laget;
    • ein tigerfigur var maskot for jubileet

mønster

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå gammalfransk, av mellomalderlatin monstra ‘prøvestykke’; av latin monstrare ‘vise fram’

Tyding og bruk

  1. førebilete, teikning eller oppskrift til å lage noko etter;
    Døme
    • eg heklar helst utan mønster;
    • kjolen er sydd etter mønster
  2. Døme
    • ho er eit mønster for andre
  3. måte noko er ordna på eller skjer på;
    Døme
    • passe inn i mønsteret;
    • opplæringa går etter eit fast mønster;
    • eg skimtar eit mønster i dei merkelege påfunna hennar
  4. figur, motiv eller teikning til dekorasjon eller liknande, ofte teke att fleire gonger i eit visst system, og gjerne med ulike fargar eller opphøgde parti
    Døme
    • mønsteret i bildekket;
    • i hallen har dei ein tapet med mønster på
  5. form eller type av til dømes sølvtøy eller dekkjetøy
    Døme
    • til bryllaupet ynskte dei seg meir av det mønsteret dei samla på

nipsfigur

substantiv hankjønn

Opphav

av nips

Tyding og bruk

liten figur som står til pynt

sprellemann

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

dokke, figur som kan røre på lemene når ein dreg i ei snor

innskrive

innskriva

verb

Tyding og bruk

teikne ein geometrisk figur inni ein annan slik at visse punkt i figurane fell saman

kryss 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk kruze; frå latin crucem, av crux ‘kross’

Tyding og bruk

  1. figur av to (oftast skråstilte) linjer eller gjenstandar som skjer kvarandre
    Døme
    • setje kryss i margen på ei bok;
    • få skia i kryss;
    • leggje armane i kryss
  2. noko som liknar eit kryss (1, 1)
    Døme
    • dei kolliderte i krysset
  3. øvre hjørne i eit mål
    Døme
    • ho skaut oppe i krysset
  4. reiskap til å skru av og på bilhjul med
  5. bekkenpartiet og den bakre, kjøtfulle delen av kroppen på husdyr;
  6. kryssande rørsle
    Døme
    • båten gjorde eit kryss mot vinden
  7. i musikk: teiknet ♯ som høgjer ein tone eit halvt steg;
    jamfør B (1, 3)
    Døme
    • kryss for f blir fiss

Faste uttrykk

  • kryss på linja
    • om eldre forhold: kluss med telefonsambandet
    • misforståing
  • på kryss og tvers
    i alle retningar
    • dei søkte gjennom området på kryss og tvers
  • setje kryss i taket
    markere noko heilt uventa (som ein er glad for)

meisle ut

Tyding og bruk

Sjå: meisle
  1. lage til med hamar og meisel
    Døme
    • meisle ut ein figur i marmor
  2. utarbeide, forme
    Døme
    • meisle ut ein ny distriktspolitikk

meisle

meisla

verb

Opphav

av tysk meisseln; jamfør meisel

Tyding og bruk

  1. hogge ut og tilarbeide med meisel
    Døme
    • meisle ein figur i marmor
  2. brukt som adjektiv: med klare, reine linjer
    Døme
    • eit fint meisla andlet
  3. i overført tyding: feste seg i medvitet
    Døme
    • hendinga stod meisla i minnet

Faste uttrykk

  • meisle ut
    • lage til med hamar og meisel
      • meisle ut ein figur i marmor
    • utarbeide, forme
      • meisle ut ein ny distriktspolitikk