Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
294
oppslagsord
farge
2
II
farga
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
av
farge
(
1
I)
Tyding og bruk
setje (ein viss)
farge
(
1
I
, 1)
på
;
gje farge
Døme
farge garn
;
farge håret
;
plagget fargar av i vask
verke inn på
;
prege
(1)
,
særmerkje
Døme
miljøet fargar synspunkta hans
Artikkelside
farge
1
I
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
synsintrykk av lys med forskjellig bølgjelengd og intensitet
;
let
,
kulør
(1)
Døme
fargane raudt og blått
;
lyse og mørke fargar
;
skifte farge
;
huset er lyst på farge
;
ho hadde fått farge etter ein dag i sola
som etterledd i ord som
grunnfarge
hårfarge
raudfarge
stoff eller oppløysning med ein viss
farge
(
1
I
, 1)
;
fargestoff
som etterledd i ord som
oljefarge
plantefarge
vassfarge
type
kort
(
1
I
, 2)
i ein kortstokk (spar, kløver, ruter eller hjarter)
Døme
motspelaren følgjer fargen
preg
(2)
Døme
ha ein politisk farge
Faste uttrykk
dei norske fargane
fargane i det norske flagget (raudt, kvitt og blått) brukt som symbol for Noreg, særleg representert av idrettsfolk
laget forsvarer dei norske fargane
setje farge på
friske opp
dansarane sette farge på kvelden
ta farge av
bli prega av
ord og uttrykk tek farge av tid og miljø
vise farge
openberre kva ein står for eller er god for
det var viktig å få dei til å vise farge
Artikkelside
brunleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
noko brun
Døme
ein brunleg farge
Artikkelside
brunfarge
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
brun farge
Døme
liggje rett ut i sola og pleie brunfargen
Artikkelside
brunt
substantiv
inkjekjønn
Tyding og bruk
brun farge
Døme
kle seg i brunt
Artikkelside
brun
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
brúnn
;
samanheng
med
brenne
(
1
I)
Tyding og bruk
som har ein farge som jord (og som er ei blanding av svart, raudt og gult)
Døme
brun saus
;
ha brunt hår og brune auge
;
vere brun og vêrbarka i huda
prega av
nazistisk
ideologi
;
jamfør
brunskjorte
Faste uttrykk
brun kafé
kafé med tradisjonelt interiør, særleg vitja av stamgjester
Artikkelside
brunleta
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
med brun farge
Artikkelside
brunalge
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
fleircella alge med brunaktig farge i klassa Phaeophyceae
Artikkelside
bronsefarge
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
farge som liknar
bronse
(
1
I
, 1)
fargestoff av finmalne metallblad
Artikkelside
platinablond
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
med lys farge som minner om
platina
Døme
ein platinablond parykk
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 30
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100