Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 42 oppslagsord

embetsmann

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person med høyere stilling i staten eller innen annen offentlig administrasjon;

lordkansler

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk Lord (High) Chancellor

Betydning og bruk

engelsk embetsmann som blant annet er president i Overhuset og høyeste dommer i landet

pretor

substantiv hankjønn

Uttale

preˊtor, i flertall preˊtorer; pretoˊrer

Opphav

av latin praeire ‘gå foran’

Betydning og bruk

høy embetsmann i rettsvesenet i det gamle Roma

paladin

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom italiensk eller fransk; fra latin palatinus ‘embetsmann ved hoffet’

Betydning og bruk

  1. i gammel fransk heltediktning: hver av de tolv ridderne i følget til Karl den store;
    helt (1) som kjemper mot urett
  2. ukritisk tilhenger;
    følgesvenn, våpendrager

pasja

substantiv hankjønn

Opphav

fra tyrkisk; opprinnelig fra persisk

Betydning og bruk

om eldre forhold: ærestittel for høy tyrkisk embetsmann i Det osmanske riket

amtmann

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

eldre betegnelse for høyeste embetsmann i et amt;

hoffmarskalk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

embetsmann ved hoffet som leder den daglige administrasjonen og er sjef for dem som er ansatt i kongens tjeneste

notarius publicus

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘offentlig skriver’

Betydning og bruk

embetsmann (som regel tingrettsdommer) som setter opp eller bekrefter rettsgyldige dokumenter

kommissær

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra middelalderlatin, av latin committere; se komité

Betydning og bruk

  1. person med offentlig fullmakt;
  2. i Sovjetunionen fram til 1942: partipolitisk embetsmann med kontrollfunksjon;

makko

substantiv hankjønn

Opphav

etter navnet til Mako el Orfali bey, egyptisk embetsmann

Betydning og bruk

  1. egyptisk bomull
  2. underklær av makko (1)