Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

elendighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å være elendig (1);
    Eksempel
    • verdens elendighet;
    • nød og elendighet;
    • det ble bare elendighet
  2. fysisk eller psykisk dårlig tilstand;
    Eksempel
    • gikt og annen elendighet
  3. det å være elendig (2);

proletar

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; fra latin proles ‘avkom’, opprinnelig ‘person som bare gjør nytte ved å avle barn’

Betydning og bruk

  1. person som lever av å selge arbeidskraften sin;
    Eksempel
    • proletarer i alle land, foren dere!
  2. medlem av en samfunnsklasse som lever i fattigdom og elendighet

elende

substantiv intetkjønn

Uttale

eˊlende; elenˊde

Opphav

fra tysk; jamfør elendig

Betydning og bruk

elendig tilstand;
Eksempel
  • en kan bli syk bare av å lese om alt elendet

misere

substantiv hankjønn

Uttale

misæˋre

Opphav

fra fransk; av latin miseria, av miser ‘ulykkelig’

Betydning og bruk

ulykkelig situasjon;
elendighet, nød
Eksempel
  • en økonomisk misere

jammerdal

substantiv hankjønn

Opphav

etter latin in valle lacrymarum ‘i tårenes dal’

Betydning og bruk

sted eller tilværelse preget av elendighet, lidelse og sorg, særlig brukt om den jordiske tilværelsen i motsetning til livet i himmelen
Eksempel
  • forlate hele jordelivets elendige jammerdal;
  • de tegnet et bilde av Norge som en jammerdal

jammer

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk eller tysk

Betydning og bruk

  1. det å jamre, klagerop
    Eksempel
    • høre gråt og jammer;
    • jammer over skatter og avgifter
  2. elendig tilstand, ulykke (2)
    Eksempel
    • verden er full av jammer og elendighet

død og fordervelse

Betydning og bruk

ulykkelig tilstand;
Eksempel
  • det luktet død og fordervelse;
  • bringe død og fordervelse;
  • spå død og fordervelse

henslepe

verb

Betydning og bruk

leve under vanskelige kår;
slite seg igjennom
Eksempel
  • henslepe sine siste dager i nød og elendighet

ende 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt endi(r)

Betydning og bruk

  1. ytterste, avsluttende punkt, kant eller del av noe
    Eksempel
    • et våpen med en spiss i enden;
    • holde i enden av tauet;
    • sitte ved enden av bordet;
    • korridoren har dør i begge ender
  2. Eksempel
    • gi noen et spark i enden;
    • falle på enden
  3. det at noe slutter;
    Eksempel
    • skogen tok ende;
    • elendighet uten ende;
    • enden på historien;
    • det er ikke ende på problemene

Faste uttrykk

  • bukta og begge endene
    full kontroll
    • generalene i landet har bukta og begge endene
  • enden på visa
    slutten på et langt hendelsesforløp
  • fra ende til annen
    fra begynnelse til slutt;
    alt sammen
    • det var løgn fra ende til annen
  • få endene til å møtes
    greie seg økonomisk
  • gjøre ende på
    få slutt på noe;
    tilintetgjøre;
    ta livet av
    • gjøre ende på problemene;
    • gjøre ende på fienden;
    • hun ville gjøre ende på seg
  • løse ender
    forhold som ikke er behandlet eller undersøkt ferdig;
    uavklarte spørsmål
    • en drapssak med mange løse ender
  • over ende
    ned fra oppreist stilling;
    hodestups, om kull
    • trærne blåste over ende;
    • hun ble dyttet over ende;
    • bli slått over ende av en bølge;
    • bedriften er i ferd med å gå over ende
  • på ende
    • oppreist, på kant;
      opp ned
      • stokken ble satt på ende i jorda
    • i fullt virvar
      • sette huset på ende;
      • hele nasjonen stod på ende
  • til endes
    helt til slutten;
    til ende
    • vare tre dager til endes;
    • føre en sak til endes;
    • to års arbeid er til endes
  • til ende
    helt til slutten;
    til endes
    • feiringen varte tre dager til ende;
    • fortelle sin historie til ende;
    • opprøret er brakt til ende
  • veis ende
    slutten, målet
    • komme til veis ende;
    • sesongen er ved veis ende

ynkelighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

stakkarslighet, usselhet, elendighet