Bokmålsordboka
henslepe
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å henslepe | hensleper | henslepte | har henslept | henslep! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| henslept + substantiv | henslept + substantiv | den/det henslepte + substantiv | henslepte + substantiv | henslepende |
Betydning og bruk
leve under vanskelige kår;
slite seg igjennom
Eksempel
- henslepe sine siste dager i nød og elendighet