Avansert søk

6 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

ekvipere

verb

Opphav

av fransk équiper ‘utstyre’; samme opprinnelse som skipe (2

Betydning og bruk

  1. utstyre med klær
    Eksempel
    • være bra ekvipert;
    • skredderen vil ekvipere hele landet
  2. utruste og klargjøre (skip) til ferd
    Eksempel
    • jekta ble ekvipert

ekvipering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å ekvipere;
    det å utstyre noen eller utruste noe
  2. eldre betegnelse for forretning (4)

ekvipasje

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; av ekvipere

Betydning og bruk

  1. herskapelig hestekjøretøy
    Eksempel
    • han ble hentet av en kongelig ekvipasje
  2. hest og rytter;
    hest, sulky og kjører
    Eksempel
    • en uthvilt ekvipasje overtok på oppløpet;
    • hvis rytteren faller av, blir ekvipasjen diskvalifisert
  3. spesialdressert hund, for eksempel politihund eller lavinehund, med fører
    Eksempel
    • en ekvipasje fra politiet ble satt inn i søket

Nynorskordboka 3 oppslagsord

ekvipere

ekvipera

verb

Opphav

av fransk équiper ‘utstyre’; same opphav som skipe (2

Tyding og bruk

  1. utstyre med klede
    Døme
    • dei måtte ekvipere seg for vinteren;
    • ho var godt ekvipert for reisa
  2. utruste og klargjere (skip) til ferd
    Døme
    • skipet vart ekvipert for langferd

ekvipering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å ekvipere;
    det å utstyre nokon eller utruste noko
  2. eldre nemning for forretning (4)

ekvipasje

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; av ekvipere

Tyding og bruk

  1. herskapeleg hestekøyretøy
    Døme
    • kronprinsessa køyrer i open ekvipasje
  2. hest og ryttar (1);
    hest, sulky og køyrar
    Døme
    • ekvipasjen rei feilfritt;
    • det var påmeldt 170 ekvipasjar
  3. spesialdressert hund, til dømes politihund eller lavinehund, med førar
    Døme
    • ein ekvipasje med politihund var med på leitinga