Avansert søk

7 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

eksekvere

verb

Opphav

av latin exsequi ‘følge etter, fullføre’

Betydning og bruk

  1. iverksette en dom, straff eller lignende;
    Eksempel
    • eksekvere en dødsdom
  2. utføre en instruks eller et program i en datamaskin

fullbyrde

verb

Opphav

fra lavtysk sisteleddet; beslektet med bære (1

Betydning og bruk

  1. fullføre, sette i verk, eksekvere
    Eksempel
    • fullbyrde dommen, straffen
  2. som adjektiv i perfektum partisipp:
    Eksempel
    • fullbyrdet voldtekt

eksekusjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin exsequi; jamfør eksekvere

Betydning og bruk

  1. iverksetting av straff, særlig henrettelse
    Eksempel
    • offentlig eksekusjon;
    • vi var til stede ved eksekusjonene

eksekutor

substantiv hankjønn

Uttale

eksekuˊtor, i flertall eksekuˊtorer; eksekutoˊrer

Opphav

fra latin; jamfør eksekvere

Betydning og bruk

  1. person eller myndighet som utfører en eksekusjon (1)
  2. person som ved bestemmelse i testamentet er innsatt til å skifte et dødsbo;

Nynorskordboka 3 oppslagsord

eksekvere

eksekvera

verb

Opphav

av latin exsequi ‘følgje etter, fullføre’

Tyding og bruk

  1. setje i verk ein dom, ei straff eller liknande;
    Døme
    • vente på at dødsdomen skal bli eksekvert
  2. utføre ein instruks eller eit program i ei datamaskin

eksekutor

substantiv hankjønn

Uttale

eksekuˊtor, i fleirtal eksekuˊtorar; eksekutoˊrar

Opphav

frå latin; jamfør eksekvere

Tyding og bruk

  1. person eller organ som utfører ein eksekusjon (1)
  2. person som etter testamentet er sett til å skifte eit dødsbu;

eksekusjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin exsequi; jamfør eksekvere

Tyding og bruk

  1. iverksetjing av straff, særleg avretting
    Døme
    • eksekusjonen av den dødsdømte fangen;
    • elektrisk eksekusjon