Bokmålsordboka
eksekutor
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en eksekutor | eksekutoren | eksekutorer | eksekutorene |
Uttale
eksekuˊtor, i flertall eksekuˊtorer eller eksekutoˊrerOpphav
fra latin; jamfør eksekvereBetydning og bruk
- person eller myndighet som utfører en eksekusjon (1)
- person som ved bestemmelse i testamentet er innsatt til å skifte et dødsbo;