Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 21 oppslagsord

dust 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt dust

Tyding og bruk

  1. Døme
    • bli til dust
  2. Døme
    • kvar dust;
    • ikkje ei dust;
    • ikkje dusta

dust 2

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med dust (1; jamfør dustete

Tyding og bruk

Døme
  • han var ein skikkeleg dust

dust 4

adverb

Tyding og bruk

beint, lukt (2;
brått
Døme
  • kome dust på

duse 2

dusa

verb

Opphav

norrønt dúsa ‘kvile, kose seg’

Tyding og bruk

  1. kvile
    Døme
    • sitje og duse
  2. dempe, spakne
    Døme
    • vinden duser;
    • duse ned lyset
  3. stusse, lure på
    Døme
    • duse på noko

duse 3

dusa

verb

Tyding og bruk

  1. falle (brått)
    Døme
    • duse i bakken
  2. slå hardt
    Døme
    • duse til nokon

duste

dusta

verb

Opphav

av dust (1

Tyding og bruk

  1. tørke støv
    Døme
    • duste av bordet
  2. boltre seg, leike
  3. Døme
    • ikkje duste til noko

dysje

dysja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

samanheng med dust (1 og duske

Tyding og bruk

Døme
  • støvet dys ned

dus 3

adjektiv

Opphav

av fransk femininum av doux ‘mild’

Tyding og bruk

avdempa, mild
Døme
  • duse fargar;
  • dus varme

dus 4

adjektiv

Opphav

av du; påverka av dus (1

Tyding og bruk

  1. som tiltaler kvarandre med den uformelle tiltaleforma ‘du’ (i staden for ‘De’);
    til skilnad frå dis (3
  2. van med;
    fortruleg med
    Døme
    • ho strevar med å bli dus med datateknologien;
    • bli dus med vatnet;
    • ho føler seg dus med dronninga

im 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt ím ‘dumbe, dust’; i avlydshøve til eim

Tyding og bruk

  1. tynt lag (av sot, mjøl, dumbe og liknande)
  2. bragling, krusing på ei vassflate