Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

dekadanse

substantiv hankjønn

Uttale

dekadanˊse; dekadanˊgse

Opphav

gjennom fransk, fra latin de- og cadere ‘falle’; jamfør de-

Betydning og bruk

oppløsning på grunn av overdreven forfinelse;
forfall (2, 1), nedgang (2), tilbakegang
Eksempel
- romersk dekadanse;
- moralsk dekadanse;
- en kultur preget av dekadanse
litterær retning mot slutten av 1800-tallet der det ble uttrykt forakt for borgerlige konvensjoner
Eksempel
- dekadanse i nordisk litteratur

forfall 2

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk; av forfalle

Betydning og bruk

det å forfalle (1);
tilbakegang, dekadanse (1)
Eksempel
- gården er i forfall;
- moralsk forfall
forfallsdag, termin (2)
Eksempel
- betale ved forfall

dekadent

adjektiv

Opphav

fra fransk; jamfør dekadanse

Betydning og bruk

som vitner om dekadanse;

moralsk forfallen (2);

livstrøtt

Eksempel

leve et dekadent liv;
dekadent miljø

Nynorskordboka 3 oppslagsord

dekadanse

substantiv hankjønn

Uttale

dekadanˊse; dekadanˊgse

Opphav

gjennom fransk, frå latin de- og cadere ‘falle’; jamfør de-

Tyding og bruk

oppløysing som følgje av overdriven forfining;
forfall (2, 1), nedgang (2), tilbakegang (2)
Døme
- vestleg dekadanse;
- teikn på dekadanse;
- åndeleg dekadanse
litterær retning mot slutten av 1800-talet der det vart uttrykt forakt for borgarlege konvensjonar
Døme
- den franske dekadansen

forfall 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk; av forfalle

Tyding og bruk

det å forfalle;
nedgang (2), tilbakegang (2);
dekadanse (1)
Døme
- vere i forfall;
- moralsk forfall
siste betalingsfrist;
termin (2)
Døme
- betale ved forfall

dekadent

adjektiv

Opphav

frå fransk; jamfør dekadanse

Tyding og bruk

som vitnar om dekadanse;

moralsk forfallen (2);

Døme

ei dekadent kunstform;
dekadent livsstil;
den dekadente forfattaren