Avansert søk

24 treff

Bokmålsordboka 17 oppslagsord

by 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt býr ‘gard, (lands)by’, samme opprinnelse som (1; beslektet med bo (3

Betydning og bruk

  1. tettbygd område med gater, boliger, butikker og andre bygninger som er sentrum for administrasjon, kultur eller lignende;
    sted med bystatus
    Eksempel
    • bo i byen;
    • Bergen by;
    • flytte fra byen;
    • Hammerfest er verdens nordligste by
  2. i bestemt form entall: bysentrum
    Eksempel
    • det går en bussrute inn til byen hvert kvarter
  3. i bestemt form entall: innbyggerne i en by (1, 1)
    Eksempel
    • hele byen var på beina
  4. særlig i sammensetninger: større tettbygd område

Faste uttrykk

  • by og bygd
    hele landet
  • by og land
    hele landet
  • på byen
    utesteder i byen
    • en fuktig kveld på byen;
    • ta seg en tur på byen;
    • de var ofte ute på byen til langt på natt

bosetningsmønster, bosettingsmønster, busetningsmønster, busettingsmønster

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

måte som bosetningen fordeler seg på
Eksempel
  • bosetningsmønsteret har endret seg slik at flere bor i byer

nevne

verb

Opphav

norrønt nefna, av navn

Betydning og bruk

  1. si (navnet på);
    regne opp;
    Eksempel
    • nevne noen ved navn;
    • jeg vil ikke nevne navn;
    • han nevnte ikke et ord om det;
    • hvor mange byer i Belgia kan du nevne?
  2. snakke om;
    komme inn på;
    Eksempel
    • jeg skal nevne saken for henne;
    • problemet er ikke nevnt i boka;
    • de før nevnte personer

Faste uttrykk

  • ingen nevnt, ingen glemt
    vending brukt i takketale eller lignende der en takker en gruppe uten å navngi den enkelte

konurbasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

gruppe av byer som vokser sammen

natteliv, nattliv

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

uteliv om natta, særlig i byer

natur

substantiv hankjønn

Opphav

av latin natura ‘fødsel’; jamfør norrønt náttúra

Betydning og bruk

  1. landskap som ikke er skapt av mennesker, som har et plante- og dyreliv, og som kan beskrives med hensyn til topografi, klima og lignende;
    i motsetning til byer, parker, gårder og lignende
    Eksempel
    • ren og uberørt natur;
    • Norges natur;
    • komme seg ut i naturen;
    • ta vare på naturen
  2. den sanselige eller materielle verden som helhet, den ytre virkelighet;
    i motsetning til den åndelige eller indre verden
    Eksempel
    • naturens lover
  3. noe opprinnelig, ubearbeidet, lite utviklet av mennesker;
    motsatt kultur
    Eksempel
    • tilbake til naturen;
    • kamp mellom natur og kultur
  4. medfødt eller opprinnelig knippe egenskaper ved en gruppe, en person, en ting eller et fenomen;
    vesen, egenart, drift (3);
    Eksempel
    • menneskets natur
  5. karakteristisk måte å være på hos et levende vesen, ofte med individuelle forskjeller i en gruppe;
    legning, sinnelag, temperament, gemytt, lynne
    Eksempel
    • være engstelig av natur

Faste uttrykk

  • ligge i sakens natur
    være gitt av naturlige forhold
    • det ligger i sakens natur at frivillig arbeid ikke er noe vi kan pålegge folk
  • tre av på naturens vegne
    trekke seg tilbake for å gå på do

bysykkel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. sykkel en kan leie (eller låne) til bruk i en by
    Eksempel
    • kommunen har plassert ut 750 bysykler
  2. sykkel som egner seg til bruk i byer
    Eksempel
    • en bysykkel med god sittestilling

knivskarp

adjektiv

Betydning og bruk

  1. skarp som en knivsegg;
    Eksempel
    • en fisk med knivskarpe tenner
  2. i overført betydning: hard, krevende;
    Eksempel
    • konkurransen var knivskarp
    • brukt som adverb:
      • Oslo konkurrerer knivskarpt med andre byer om å få arrangementet
  3. i overført betydning: svært intelligent
    Eksempel
    • en knivskarp intellektuell
  4. i overført betydning: svært klar;
    Eksempel
    • knivskarpe bilder

hansa

substantiv hankjønn

Opphav

fra middelalderlatin; av lavtysk hanse ‘handelsforbund’, opprinnelig ‘flokk væpnede menn’

Betydning og bruk

om eldre forhold: sammenslutning av kjøpmenn fra et land eller en by som drev handel i et fremmed land, særlig om det store handelspolitiske forbundet av nordtyske byer som oppstod på 1300-tallet
Eksempel
  • den tyske Hansaen;
  • Hansaen etablerte seg i Bergen

hovedtyngde

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. største vekt;
    Eksempel
    • taleren la hovedtyngden på de sosiale problemene
  2. Eksempel
    • hovedtyngden av befolkningen bor i byer og tettsteder

Nynorskordboka 7 oppslagsord

bye, bøye 1

substantiv hokjønn

Opphav

av nederlandsk bui

Tyding og bruk

kortvarig lokalt uvêr med vind eller nedbør;
Døme
  • ei bye med striregn

løye 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt lǿgi; samanheng med liggje

Tyding og bruk

det å løye (3;
kortvarig vindstille i stormvêr;
opphald i vêret mellom kraftige byer;
rolegare stund mellom rekkjer av store havbårer
Døme
  • vente på løye

ele 2

ela

verb

Tyding og bruk

regne eller snøe med byer

koven

adjektiv

Opphav

jamfør kov

Tyding og bruk

  1. om luft: tjukk og mørk;
    full av byer
  2. om bustad: avstengd, skym

byevêr, byever, bøyevêr, bøyever

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

uroleg vêr der det ofte kjem byer

elevêr, elever, elvêr, elver

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

uroleg vêr der det ofte kjem byer;

yr 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av yre (3; samanheng med ur (2

Tyding og bruk

  1. fint regn (til dømes or skodde), duskregn
    Døme
    • regnyr
  2. regn som syner seg langt borte, små byer i himmelleitet
  3. fint snøfall
    Døme
    • snøyr