Avansert søk

17 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

brette

verb

Opphav

norrønt bretta ‘reise opp’; av bratt

Betydning og bruk

bøye, folde, legge sammen
Eksempel
  • brette arket;
  • kortet må ikke brettes;
  • brette servietter;
  • brette sammen avisen;
  • brette til side sengeteppet

Faste uttrykk

  • brette ned
    bøye eller rulle ned
    • brette ned jakkekragen
  • brette opp
    bøye eller rulle opp
    • brette opp skjorteermene
  • brette ut
    • folde ut noe som har vært brettet sammen
      • brette ut kartet
    • i overført betydning: gjøre kjent;
      avsløre (1)
      • den tiltaltes liv ble brettet ut for offentligheten

brett 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk bret; beslektet med bord (2

Betydning og bruk

flat gjenstand av tre eller annet materiale til å utføre noe med eller på;
plate
Eksempel
  • ta brettet med småkaker ut av ovnen;
  • gjøre halsbrekkende øvelser på brett

Faste uttrykk

  • på ett brett
    på én gang;
    under ett;
    samlet

Nynorskordboka 15 oppslagsord

brette 2

bretta

verb

Opphav

norrønt bretta ‘reise opp’; av bratt

Tyding og bruk

bøye, falde, leggje saman
Døme
  • brette arket pent;
  • brette saman avisa;
  • brette inn kanten på noko;
  • brette til sides teppet

Faste uttrykk

  • brette ned
    bøye eller rulle ned
    • brette ned skjortekragen
  • brette opp
    bøye eller rulle opp
    • brette opp buksebeina
  • brette ut
    • breie ut noko som har vore falda saman;
      falde ut
      • brette ut kartet
    • i overført tyding: gjere kjent;
      avsløre (1)
      • brette ut privatlivet sitt

brett 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk bret; samanheng med bord (2

Tyding og bruk

flat ting av tre eller anna emne til å utføre noko med eller;
stykke av bord;
Døme
  • eit brett med kaffi og sveler;
  • hoppe frå brettet over bassenget

Faste uttrykk

  • på eitt brett
    på ein gong;
    under eitt;
    samla

brette 1

substantiv hokjønn

Opphav

av bratt

Tyding og bruk

bøyg på mei eller ski

brett 1

substantiv hankjønn

Opphav

av brette (2

Tyding og bruk

noko som er bøygd oppover eller bretta saman;
kant som er laga med å brette noko
Døme
  • duken låg i tre brettar;
  • bretten på buksa;
  • arket rivna i bretten

Faste uttrykk

  • leggje brett på
    leggje vekt på

opplegg

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør leggje

Tyding og bruk

  1. førearbeid, plan, planlegging
    Døme
    • opplegg og gjennomføring av eit program
  2. Døme
    • føredraget var eit opplegg til ordskifte
  3. det å setje av;
    leggje opp
    Døme
    • opplegg av kapitalreservar
  4. system av leidningar, røyr eller liknande i ein bygning
    Døme
    • det elektriske opplegget
  5. bretta og fastsydd kant på eit klesplagg;

oppbretta

adjektiv

Tyding og bruk

som er bretta opp
Døme
  • oppbretta bukser;
  • oppbretta skjorteerme

oppbrett

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør brett (1

Tyding og bruk

noko som er bretta oppover, til dømes på klesplagg
Døme
  • ha oppbrett på buksene

helming

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt helmingr, helfningr; av halv (1

Tyding og bruk

halvpart (til dømes brukt om eine halvparten av eit kløyvd tre eller om lefse som er bretta ein gong)

plagg

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt plagg

Tyding og bruk

klede til å ha på kroppen
Døme
  • eit strikka plagg;
  • plagg for plagg blir bretta og sortert

innbrett

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

del av bokomslag som er bretta inn over permen
Døme
  • på den eine innbretten kan ein lese om forfattaren