Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 64 oppslagsord

brett 1

substantiv hankjønn

Opphav

av brette (2

Tyding og bruk

noko som er bøygd oppover eller bretta saman;
kant som er laga med å brette noko
Døme
  • duken låg i tre brettar;
  • bretten på buksa;
  • arket rivna i bretten

Faste uttrykk

  • leggje brett på
    leggje vekt på

brett 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk bret; samanheng med bord (2

Tyding og bruk

flat ting av tre eller anna emne til å utføre noko med eller;
stykke av bord;
Døme
  • eit brett med kaffi og sveler;
  • hoppe frå brettet over bassenget

Faste uttrykk

  • på eitt brett
    på ein gong;
    under eitt;
    samla

brette 2

bretta

verb

Opphav

norrønt bretta ‘reise opp’; av bratt

Tyding og bruk

bøye, falde, leggje saman
Døme
  • brette arket pent;
  • brette saman avisa;
  • brette inn kanten på noko;
  • brette til sides teppet

Faste uttrykk

  • brette ned
    bøye eller rulle ned
    • brette ned skjortekragen
  • brette opp
    bøye eller rulle opp
    • brette opp buksebeina
  • brette ut
    • breie ut noko som har vore falda saman;
      falde ut
      • brette ut kartet
    • i overført tyding: gjere kjent;
      avsløre (1)
      • brette ut privatlivet sitt

brot, brott

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt brot, samanheng med bryte

Tyding og bruk

  1. det å bryte eller bli broten;
    det å vere broten
    Døme
    • få eit brot i ei hand;
    • brotet er grodd;
    • brot på avløpssystemet
  2. det at bårene bryt på grunnar og skjer;
    Døme
    • segle gjennom brot og brann
  3. i overført tyding: det at eit tilhøve eller vilkår er eller blir brote
    Døme
    • brot på handelsavtale;
    • brot på lov og orden
  4. stong (av tre) til å bryte med;
  5. avbrote stykke;
  6. på klede: oppslag, brett (1
  7. Døme
    • strikke brotet på ermet først
  8. stad der noko blir laga med bryting (1)
  9. bratt bakke eller berg;

på eitt brett

Tyding og bruk

på ein gong;
under eitt;
samla;
Sjå: brett

bretthaldar

substantiv hankjønn

Opphav

av brett (2 og haldar

Tyding og bruk

innretning som tener til å halde på plass eitt eller fleire brett

brisk 2

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk brits(ch)e, briske; samanheng med brett (2

Tyding og bruk

(veggfast) sovebenk av tre (i celle, koie eller liknande)
Døme
  • han slengde seg ned på brisken

brettspel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. spel der ein nyttar brikker eller liknande på eit brett som er oppdelt i felt
    Døme
    • sjakk er eit brettspel;
    • spele brettspel
  2. brett med brikker eller liknande som ein nyttar til å spele med
    Døme
    • ho fekk eit brettspel i gåve

brettkøyrar

substantiv hankjønn

Opphav

av brett (2

Tyding og bruk

person som står på snøbrett eller rullebrett

plissere

plissera

verb

Opphav

frå fransk; av pli ‘brett, press’

Tyding og bruk

presse fram skarpe faldar