Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 3 oppslagsord

beisel, beksel

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt beizl; samanheng med bite

Tyding og bruk

  1. del av seletøy (med munnbit) som blir lagt kring hovudet på ein hest

munnbit

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør bit (3

Tyding og bruk

del av beisel (1) som hestar har i munnen

beisle, beksle

beisla, beksla

verb

Opphav

norrønt beizla

Tyding og bruk

  1. leggje beisel på ein hest
    Døme
    • beisle hesten
  2. i overført tyding: halde styr på;