Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
16 treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

beholde

verb

Uttale

behålˊle

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

fortsette å ha;
ikke gi slipp på
Eksempel
  • beholde jobben;
  • beholde makten;
  • beholde kontrollen;
  • beholde livet;
  • han fikk lov til å beholde gården;
  • et skjørt som beholder fasongen;
  • du kan bare beholde støvlene på;
  • jeg beholdt mistanken for meg selv
Artikkelside

optant

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; av optere

Betydning og bruk

innbygger i et avstått område som har valgt å beholde sitt opprinnelige statsborgerskap
Artikkelside

optere

verb

Opphav

av latin optare ‘ønske, velge’

Betydning og bruk

om innbygger i et avstått landområde: velge mellom å beholde sitt opprinnelige statsborgerskap eller bli statsborger i det nye landet
Artikkelside

militærdiktatur

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

diktatur (1) som støtter seg på militære styrker for å beholde makten
Artikkelside

kongedømme

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. monarkisk styresett;
    Eksempel
    • de fleste nordmenn vil beholde kongedømmet
  2. Eksempel
    • kongedømmet Norge
Artikkelside

holde tunga rett i munnen

Betydning og bruk

konsentrere seg (for å beholde likevekten), passe på at alt blir riktig;
Se: tunge
Artikkelside

hersketeknikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

framgangsmåte for å beholde makt over eller dominere noen
Eksempel
  • ledere med sterkt maktbehov bruker ofte hersketeknikker;
  • latterliggjøring er en hersketeknikk
Artikkelside

tittelforsvarer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i idrett: person som er mester (4) og konkurerer for å beholde en tittel (2)
Eksempel
  • tittelforsvarer i boksing
Artikkelside

valplass

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk

Betydning og bruk

Eksempel
  • beholde valplassen – seire;
  • forlate valplassen – forlate et sted der det har skjedd noe (ulovlig)
Artikkelside

tunge 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt tunga femininum, beslektet med latin lingva ‘tunge, språk’; jamfør lingvistikk i betydning 4 også forklart som norrønt þunga ‘tyngde, det som er tungt’

Betydning og bruk

  1. beinløst, muskuløst organ i munnhulen hos mennesker og dyr
    Eksempel
    • rekke tunge til en;
    • smørbrød med tunge – for eksempel av storfe;
    • bite seg i tunga – uttrykk for at en har sagt noe en angrer;
    • som å stikke tunga ut av vinduet – lite givende, uinteressant;
    • ha en skarp, giftig tunge – sterkt ironiserende eller spydig måte å si noe på
    • arkaiserende:
      • dansk tunge – (norr dǫnsk tunga) fellesbetegnelse på dansk, islandsk, norsk og svensk i middelalderen
  3. noe som har form som en tunge (1, 1)
    Eksempel
    • kjolen var utstyrt med tunger i halslinningen;
    • tunge i en pens – bevegelig skinnedel i sporveksler;
    • landtunge, bretunge, ildtunge, tiriltunge

Faste uttrykk

  • ha på tunga
    nesten huske, være nær ved å si (noe)
  • holde tann for tunge
    tie
  • holde tunga rett i munnen
    konsentrere seg (for å beholde likevekten), passe på at alt blir riktig
  • onde tunger
    folk som sladrer og lyver på en
  • tale i tunger
    under ekstase tale lyder eller et fremmed språk som må tolkes for tilhørerne
  • tungen på vektskålen
    det som gjør utslaget; det som avgjør en sak
Artikkelside

Nynorskordboka 0 oppslagsord

Side 1 av 2