Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 57 oppslagsord

banke 2

banka

verb

Opphav

lydord, intensivform av norrønt banga ‘slå, hamre’

Tyding og bruk

  1. svinge, bevege hand eller reiskap raskt mot noko og treffe;
    Døme
    • banke på døra;
    • banke teppet for støv
  2. lage (rytmiske) lydar eller signal;
    Døme
    • motoren bankar;
    • hjartet banka raskt
  3. Døme
    • bli banka opp;
    • dei banka han skikkeleg
  4. i overført tyding: formidle ein bodskap gjentekne gonger
    Døme
    • banke kunnskap inn i elevane

Faste uttrykk

  • bank i bordet
    (sagt samstundes som ein bankar på noko av tre) motverke at ei optimistisk ytring utfordrar overnaturlege makter slik at hellet snur
    • alt har, bank i bordet, gått problemfritt;
    • eg skulle banka i bordet då eg sa det
  • banke på
    • kakke på dør, port eller liknande med fingerknokane for å signalisere at ein ynskjer å kome inn
      • dei opna da eg banka på
    • i overført tyding: vende seg til nokon; kome; oppsøkje
      • nye ungdomskull bankar på og treng arbeid;
      • store ungdomskull bankar på og vil ha arbeid

banke 1

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som bakke (3

Tyding og bruk

  1. større grunt område i sjøen med djupare vatn kring;
    Døme
    • sterk kuling på bankane
  2. tett samling av skyer, skodde;

ramme 4

ramma

verb

Opphav

frå tysk; jamfør rambukk

Tyding og bruk

Døme
  • ramme ned pålar

klubbe 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt klubba; samanheng med klump og kolv

Tyding og bruk

reiskap med eit sylinderforma hovud på skaft til å slå eller banke med;
jamfør kølle
Døme
  • heve klubba;
  • bli treft av ei klubbe

mol 3, mòl 3

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mǫl; samanheng med mel

Tyding og bruk

  1. banke (1, 1) eller øyr av småstein i strandkanten
  2. hard sand under moldjord

luse

lusa

verb

Tyding og bruk

  1. reinske for lus;
  2. vere gjerrig;
    Døme
    • luse med betalinga
  3. dengje (eigenleg for å få vekk lus), banke;
    jamfør lusing

slå til lyd for

Tyding og bruk

Sjå: lyd
  1. banke på noko for å gjere folk merksame
  2. prøve å vekkje interesse for noko;
    gjere framlegg om noko

lyd 1, ljod

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hljóð ‘påhøyring, stille, togn’

Tyding og bruk

  1. bølgjerørsle som verkar på høyreorgana;
    Døme
    • ein sterk lyd;
    • høyre lyden av ei elv;
    • han fekk ikkje fram ein lyd;
    • flyet går fortare enn lyden
  2. høve til å bli høyrd;
  3. Døme
    • stemde og ustemde lydar

Faste uttrykk

  • gje lyd frå seg
    la høyre frå seg
    • dei har ikkje gjeve lyd frå seg etter at dei flytta
  • gje lyd
    seie noko for å fortelje kven eller kvar ein er
  • ikkje øyrens lyd å få
    ikkje mogleg å høyre noko på grunn av mykje bakgrunnsstøy
    • det var ikkje øyrens lyd å få i pausen på konserten
  • pipa får ein annan lyd
    seie noko anna enn før;
    bli medgjerleg
  • slå til lyd for
    • banke på noko for å gjere folk merksame
    • prøve å vekkje interesse for noko;
      gjere framlegg om noko

kakke

kakka

verb

Opphav

lydord

Tyding og bruk

  1. banke eller slå (så det høyrest);
    Døme
    • ho kakkar på døra;
    • kakke til nokon;
    • kakke fisken i hovudet;
    • dei kakka hol i isen;
    • kakke hol på eit egg
  2. få til å drysje;
    Døme
    • kakke sund

lemje

lemja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt lemja av lami; jamfør lam (2

Tyding og bruk

  1. slå, banke