Avansert søk

45 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

avslutte

verb

Opphav

fra dansk; trolig fra tysk

Betydning og bruk

  1. gjøre helt ferdig;
    gjøre opp
    Eksempel
    • avslutte forhandlingene;
    • arbeidet blir avsluttet for dagen;
    • avslutte en konto
  2. brukt som adjektiv
    Eksempel
    • en avsluttet gruppe

Nynorskordboka 44 oppslagsord

avslutte

avslutta

verb

Opphav

gjennom bokmål, frå dansk; truleg etter tysk

Tyding og bruk

  1. gjere heilt ferdig;
    gjere opp
    Døme
    • avslutte den politiske gjerninga si på ein verdig måte;
    • møtet blir avslutta med ein song;
    • avslutte ein rekneskap
  2. brukt som adjektiv
    Døme
    • ei avslutta gruppe

opplyse

opplysa

verb

Opphav

av opp og lyse (4

Tyding og bruk

  1. gje lys;
    lyse opp
    Døme
    • heile korridoren vart opplyst;
    • gatene blir opplyste om kvelden
  2. gje informasjon;
    gjere greie for, melde, informere, fortelje
    Døme
    • politiet opplyste på møtet at saka er avslutta;
    • opplyse om rutinane;
    • foreldra er allereie opplyste om hendinga
    • brukt som adjektiv:
      • eit opplysande føredrag
  3. gje kunnskap, gjere forståeleg;
    forklare, klarleggje, openberre
    Døme
    • opplyse folket;
    • eg vil både opplyse og underhalde med denne førestillinga
  4. Døme
    • be Gud opplyse seg

perfektum

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘fullført’

Tyding og bruk

verbalkategori som uttrykkjer at ei handling er avslutta på eit tidspunkt før sjølve ytringa
Døme
  • 'har sagt' er perfektum av 'seie'

Faste uttrykk

  • perfektum partisipp
    • verbform som blir brukt saman med hjelpeverba ‘ha’ eller ‘vere’ for å uttrykkje at noko er avslutta
      • i setninga ‘ho har reist’ er ‘reist’ perfektum partisipp av ‘reise’
    • brukt som adjektiv, til dømes ‘skadd’ i ‘ein skadd person’

presens

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin (tempus) praesens ‘noverande (tid)'

Tyding og bruk

  1. verbalform som i regelen står for notid eller det som alltid gjeld, til dømes ‘eg går no’, ‘eg går ut kvar dag’, ‘jorda går rundt sola’
  2. brukt om framtid, til dømes ‘eg reiser i morgon’

Faste uttrykk

  • historisk presens
    presens brukt om handling eller tilstand i fortida, til dømes ‘da vi endeleg er framme, oppdagar vi at vi har gløymt nøkkelen’
  • presens futurum perfektum
    verbalform som angjev ar noko er avslutta eller går føre seg før eit tidspunkt i framtida, uttrykt med presens av ‘skulle’, ‘vilje’ eller ‘kome til å’ og perfektum av hovudverbet med hjelpeverba ‘ha’ eller ‘vere’, til dømes ‘vi skal ha reist’, ‘vi vil vere reist’
  • presens futurum
    verbalform brukt til å uttrykkje ei framtidig handling med presens av ‘skulle’, ‘vilje’ eller ‘kome til å’ og hovudverbet i infinitiv, til dømes ‘vi skal gå snart’, ‘vi vil gå snart’, ‘vi kjem til å reise i morgon’
  • presens partisipp
    • infinitt (2, 2) verbalform med ending ‘-ande’ som viser at handlinga går føre seg samstundes med det finitte (2 verbet i setninga, til dømes ‘han kom gåande’
    • brukt som adjektiv, til dømes ‘sovande’ i ‘ein sovande person’
  • presens perfektum
    verbalform der hjelpeverbet står i presens og hovudverb i perfektum partisipp, til dømes ‘vi har reist’ og ‘han har lagt seg’

presens futurum perfektum

Tyding og bruk

verbalform som angjev ar noko er avslutta eller går føre seg før eit tidspunkt i framtida, uttrykt med presens av ‘skulle’, ‘vilje’ eller ‘kome til å’ og perfektum av hovudverbet med hjelpeverba ‘ha’ eller ‘vere’, til dømes ‘vi skal ha reist’, ‘vi vil vere reist’;
Sjå: presens

oppgjord

adjektiv

Opphav

av gjere opp

Tyding og bruk

som er gjord opp og avslutta;
avgjord
Døme
  • rekneskapen er oppgjord;
  • det er oppgjort

oppgjer

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å gjere opp (ein rekneskap og liknande);
    utbetaling av løn eller godtgjersle
    Døme
    • be om oppgjer
  2. avslutta rekneskap
    Døme
    • leggje fram eit revidert oppgjer
  3. det å gjere opp ein strid;
    konfrontasjon mellom to partar på grunn av ein konflikt
    Døme
    • oppgjeret med landssvikarane;
    • halde oppgjer med nokon;
    • dei hadde eit oppgjer
  4. det å forhandle om løn
    Døme
    • oppgjeret i privat sektor

perfektum partisipp

Tyding og bruk

  1. verbform som blir brukt saman med hjelpeverba ‘ha’ eller ‘vere’ for å uttrykkje at noko er avslutta
    Døme
    • i setninga ‘ho har reist’ er ‘reist’ perfektum partisipp av ‘reise’
  2. brukt som adjektiv, til dømes ‘skadd’ i ‘ein skadd person’

partisipp

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin participium, av particeps ‘som tek del i’

Tyding og bruk

form av verb som blir brukt etter hjelpeverba ‘ha’ eller ‘vere’ eller som blir brukt adjektiv
Døme
  • partisipp kan vere etterledd i samansetningar, til dømes ‘sjukmeld’ og ‘frittgåande’

Faste uttrykk

  • perfektum partisipp
    • verbform som blir brukt saman med hjelpeverba ‘ha’ eller ‘vere’ for å uttrykkje at noko er avslutta
      • i setninga ‘ho har reist’ er ‘reist’ perfektum partisipp av ‘reise’
    • brukt som adjektiv, til dømes ‘skadd’ i ‘ein skadd person’
  • presens partisipp
    • infinitt (2, 2) verbalform med ending ‘-ande’ som viser at handlinga går føre seg samstundes med det finitte (2 verbet i setninga, til dømes ‘han kom gåande’
    • brukt som adjektiv, til dømes ‘sovande’ i ‘ein sovande person’

avslutning

substantiv hokjønn

Opphav

av avslutte

Tyding og bruk

  1. det å avslutte noko;
    Døme
    • ho hadde ei svak avslutning på løpet;
    • teksten manglar ei avslutning;
    • syngje ein song til avslutning;
    • saka fekk ei endeleg avslutning
  2. markering av at noko er avslutta
    Døme
    • ha avslutning for ein medarbeidar som går av med pensjon
  3. i ballspel: skot på mål
    Døme
    • den knallharde avslutninga gjekk forbi keeperen og i mål