Avansert søk

17 treff

Bokmålsordboka 17 oppslagsord

avbryte

verb

Betydning og bruk

  1. stanse, bryte, innstille
    Eksempel
    • avbryte ferien;
    • debatten ble avbrutt en time
  2. hindre en i å snakke ut
    Eksempel
    • ikke avbryt meg!

okkulterende fyr

Betydning og bruk

fyr med lys av jevn styrke, bare avbrutt av korte mørkeperioder;

okkultere

verb

Opphav

fra latin; jamfør okkult

Betydning og bruk

om himmellegeme: skygge for et annet himmellegeme
Eksempel
  • månen kan okkultere en stjerne

Faste uttrykk

  • okkulterende fyr
    fyr med lys av jevn styrke, bare avbrutt av korte mørkeperioder

mekling, megling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å mekle (1), for eksempel i arbeidstvister
    Eksempel
    • tvungen mekling;
    • frivillig mekling;
    • meklingen ble avbrutt i natt
  2. det å formidle kjøp og salg av verdipapirer, eiendom eller lignende;
    jamfør mekle (2)

coitus interruptus

Betydning og bruk

bryte sammen

Betydning og bruk

Se: bryte
  1. gå i stykker;
    briste
    Eksempel
    • tribunen brøt sammen under vekten
  2. uttrykke sterke følelser
    Eksempel
    • hun brøt sammen i latter
  3. bli avbrutt
    Eksempel
    • forhandlingen har brutt sammen;
    • all kommunikasjon brøt sammen under uværet

hengeparti

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i spill som tennis og sjakk: avbrutt og utsatt parti (3);
jamfør hengekamp

hjerteblokk

substantiv intetkjønn

Opphav

etterleddet kortform av blokkering

Betydning og bruk

det at hjertevirksomheten blir avbrutt på grunn av forstyrrelser i sammentrekningsmekanismen

ubrutt

adjektiv

Betydning og bruk

sammenhengende, ikke avbrutt
Eksempel
  • en ubrutt rekke;
  • en ubrutt tradisjon

fortelling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å fortelle
    Eksempel
    • bli avbrutt midt i fortellingen
  2. det som blir fortalt;
    Eksempel
    • en spennende fortelling;
    • H.C. Andersens fortellinger

Nynorskordboka 0 oppslagsord