Bokmålsordboka
mekling, megling
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en megling | meglingen | meglinger | meglingene |
en mekling | meklingen | meklinger | meklingene | |
hunkjønn | ei/en megling | meglinga | meglinger | meglingene |
ei/en mekling | meklinga | meklinger | meklingene |