Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
217 treff
Bokmålsordboka
0
oppslagsord
Nynorskordboka
217
oppslagsord
auge
2
II
auga
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
lage
auge
(
1
I
, 7)
i noko,
til dømes
ein tømmerstokk
Artikkelside
auge
1
I
,
auga
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
auga
Tyding og bruk
sanseorgan
for syn, særleg brukt om den fremre, synlege delen
Døme
to øyre og to auge
;
ha vondt i auga
;
opne auga
;
halde seg for auga
;
ha blå eller brune auge
;
ha tårer i auga
synsevne,
synssans
Døme
ha gode, dårlege auge
uttrykk i auga
;
augelag
Døme
ha kvasse auge
;
eit lurt glimt i auga
;
ei gammal dame med milde auge
blikk
Døme
så langt auget rekk
;
ikkje få auga frå
;
auga deira møttest
oppfatning, synsmåte
Døme
vere viktig i eigne auge
;
sjå saka med norske auge
;
ho er ein helt i mine auge
;
sjå ei sak med nye auge
merke eller flekk som liknar eit
auge
(
1
I
, 1)
;
jamfør
smørauge
Døme
auga på ei potet
;
terningen viste seks auge
opning
(2)
, hol;
jamfør
nålauge
Døme
auget på ei nål
;
auget i orkanen
Faste uttrykk
auge for auge, tann for tann
(etter 2. Mos 21,24) hemnprinsipp som seier at nokon skal bli straffa med ein skade som svarar til skaden han eller ho har valda ein annan
blått auge
blåmerke
(av bløding under huda) rundt auga
det vonde auget
blikk som seiest ha kraft til å skade menneske
eller
dyr
bli råka av det vonde auget
falle i auga
vere påfallande
få auga opp for
bli medviten om
få auge på
oppdage, sjå
gjere store auge
sperre auga opp av undring
ha auga med seg
følgje nøye med
;
vere
årvak
ha auge for
ha sans for
;
ha merksemda retta mot
ha eit godt auge til
ha positive kjensler for
;
like (nokon) svært godt
ha noko for auge
ha planar om
;
ha som formål
;
vere medviten om
berre ha eitt mål for auge
;
ha bumiljøet for auge
halde auge med
passe på
;
følgje med på
;
sjå etter
halde auge med barna
;
halde auge med utviklinga
ikkje noko for auget
lite pen
ikkje tru sine eigne auge
vere svært overraska
ikkje vilje sjå for sine auge
ikkje vilje møte
kaste auga på
bli interessert i
investorane har kasta auga på Golsfjellet
;
han kasta auga sine på mediebransjen
kaste eit auge på
sjå snøgt og overflatisk på
han kasta eit auge på fotografiet
late att auga for
låst som ein ikkje ser eller ansar (noko)
late att auga for realitetane
lukke auga for
låst som ein ikkje ser eller ansar (noko)
;
late att auga for
lukke auga for problema
med opne auge
medviten om kva ein gjer
feil som er gjort med opne auge
;
gå inn i ein vanskeleg situasjon med opne auge
sjå noko i auga
vere budd på
;
innsjå
;
godta
sjå sanninga i auga
sjå nokon i auga
møte ein annans blikk utan dårleg samvit eller skam
ikkje tore å sjå folk i auga
springe i auga
vere lett å leggje merke til
sanninga sprang i auga på meg
;
det første som spring i auga, er …
ta til seg auga
flytte blikket bort frå (noko)
under fire auge
på tomannshand
;
toeine
ei samtale under fire auge
Artikkelside
brunette
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Uttale
brunetˋte
Opphav
frå
fransk
,
førsteleddet
opphavleg
germansk
;
jamfør
brun
(
2
II)
Tyding og bruk
kvinne med mørkebrunt hår og brune auge
Artikkelside
brunøygd
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som har brune auge
Artikkelside
brun
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
brúnn
;
samanheng
med
brenne
(
1
I)
Tyding og bruk
som har ein farge som jord (og som er ei blanding av svart, raudt og gult)
Døme
brun saus
;
ha brunt hår og brune auge
;
vere brun og vêrbarka i huda
prega av
nazistisk
ideologi
;
jamfør
brunskjorte
Faste uttrykk
brun kafé
kafé med tradisjonelt interiør, særleg vitja av stamgjester
Artikkelside
brosten
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
brostinn
;
av
breste
(
2
II)
Tyding og bruk
uklar
(1)
, sprokken
Døme
brosten røyst
som er utan liv og glans
Døme
brostne auge
i overført tyding:
feilslått
,
mislykka
Døme
brostne draumar
Artikkelside
breste
2
II
bresta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
bresta
‘få til å breste’
Tyding og bruk
slitne sund
;
sprekke
(
2
II
, 1)
,
rivne
(
2
II)
Døme
isen brast under dei
;
slepelina mellom bilane brast
bli sprengd av noko som veks fram
Døme
sevja stig og knoppar brest
slå feil
;
svikte
Døme
håpet brast
brukt som
adjektiv
:
med brestande evne til å gjennomføre tiltaka
brått og uoverlagd sleppe laus kjensle, reaksjon
eller liknande
Døme
breste i gråt
;
breste i å le
bli så stort kjenslemessig trykk at ein mistar kontroll
Døme
det brast for henne
om auge: brått miste glansen når døden kjem
Døme
auga hans brast
om røyst: brått slutte å bere
;
bli uklår og skurrande
Døme
røysta brast
om ytring: kome brått, kvast og uoverlagt
Døme
«Du er galen!» brast det ut av han
knake
(1)
,
smelle
(
2
II
, 2)
Døme
det brest og knett i veggene
om mjølk: skilje seg i ostestoff og myse
;
oste seg
Faste uttrykk
det får bere eller breste
det får gå som det går
Artikkelside
oppspila
,
oppspilt
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er spilt opp
;
vidopen
(1)
Døme
med oppspila auge
hektisk spent, oppkava, nervøs
Døme
oppspila
og forvirra
Artikkelside
protese
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
gresk
pro-
og
thesis
;
jamfør
tese
Tyding og bruk
kunstig erstatning for ein kroppsdel,
til dømes
auge, arm, fot
som etterledd i ord som
hofteprotese
tannprotese
Artikkelside
plire
plira
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
myse
(
2
II)
Døme
plire mot sola
blunke lurt
;
blinke
Døme
han plirte mot meg
brukt som
adverb
:
ho hadde plirande auge og godlidande smil
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 22
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100