Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

assurere

verb

Uttale

asureˊre

Opphav

fra fransk, av middelalderlatin assecurare; av latin ad ‘til’ og securus ‘trygg’

Betydning og bruk

forsikre

Eksempel

assurere mot brann og tyveri

Artikkelside

assuranse

substantiv hankjønn

Uttale

asuranˊse; asuranˊgse

Opphav

fra fransk; jamfør assurere

Betydning og bruk

forsikring

Eksempel

få utbetalt assuransen

Artikkelside

Nynorskordboka 4 oppslagsord

assurere

assurera

verb

Uttale

asureˊre

Opphav

frå fransk, av mellomalderlatin assecurare; av latin ad ‘til’ og securus ‘trygg’

Tyding og bruk

trygde

Døme

assurere mot brann og tjuveri

Artikkelside

trygde

trygda

verb

Tyding og bruk

gje trygd (1), tryggje, sikre
Døme
- trygde ein mot fare;
- trygde seg mot åtak;
- trygde stoda si
ordne med trygd (3) for
Døme
- trygde dei tilsette
- perfektum partisipp i substantivisk bruk:
ordne med trygding for;
forsikre (2), assurere
Døme
- trygde huset, familien

Faste uttrykk

dei trygda
dei som har trygd, pensjonistar

Artikkelside

forsikre

forsikra

verb

Opphav

frå lågtysk ‘gjere sikker’; av for- (

Tyding og bruk

seie eller hevde for visst;
overtyde;
garantere
Døme
- forsikre nokon om at oppgåva er i trygge hender;
- eg kan forsikre deg at eg vil
teikne forsikring (3) på;
trygde (3), assurere
Døme
- forsikre huset sitt;
- forsikre kunstverk mot skade og tjuveri;
- ho var heldigvis forsikra

Faste uttrykk

forsikre seg om
gjere seg viss på
forsikre seg om at døra er låst

Artikkelside

assuranse

substantiv hankjønn

Uttale

asuranˊse; asuranˊgse

Opphav

frå fransk; jamfør assurere

Tyding og bruk

trygding

Døme

få utbetalt assuransen

Artikkelside