Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 14 oppslagsord

artig

adjektiv

Opphav

av tysk artig opphavleg ‘av god art’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • så artig!
    • ein artig kar;
    • ha det artig;
    • det hadde vore artig å prøve noko nytt
  2. Døme
    • kameleonen er ein artig skapning

rar

adjektiv

Opphav

gjennom lågtysk, frå latin rarus ‘sjeldsynt’

Tyding og bruk

  1. som er uvanleg og derfor vekkjer undring eller merksemd;
    merkeleg, underleg, pussig;
    påfallande
    Døme
    • rare fakter;
    • ein rar kar;
    • her skal du få sjå noko rart!
    • eg kjenner meg så rar
    • brukt som adverb:
      • ho spring så rart;
      • det ser rart ut
  2. triveleg, hyggjeleg, artig;
    moro
    Døme
    • det var rart å sjå deg att!

Faste uttrykk

  • det er rart med det
    brukt som ettertenksam eller undrande stadfesting
    • det er rart med det, men ein ven seg til det meste
  • ikkje rar
    ikkje god;
    dårleg, ring
    • helsa var ikkje rar;
    • han fekk ikkje rare hjelpa;
    • det er ikkje rare greiene
  • mykje rart
    mykje forskjellig
    • ha mykje rart i skuffene

kuriositet

substantiv hankjønn

Opphav

av latin curiositas ‘nyfikne’; jamfør kuriøs

Tyding og bruk

merkverdig ting;
sjeldsynt ting;
Døme
  • ho samla på kuriositetar;
  • saka var ein kuriositet;
  • som ein kuriositet nemnde han at han likte å byggje med lego

Faste uttrykk

  • for kuriositetens skuld
    for moro skuld;
    som ei artig tilleggsopplysing
    • desse sakene fortalde dei mest for kuriositetens skuld

for kuriositetens skuld

Tyding og bruk

for moro skuld;
som ei artig tilleggsopplysing;
Døme
  • desse sakene fortalde dei mest for kuriositetens skuld

morosam

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som morar;
    lystig, artig, løyen, lattervekkjande, underhaldande
    Døme
    • ei morosam historie;
    • ei morosam bok;
    • morosame folk;
    • kva er det som er så morosamt med det?
    • det er morosamt å segle;
    • ha det morosamt
  2. Døme
    • det kunne vere morosamt å vite …
  3. Døme
    • det var morosamt å treffe deg!

-ig

adjektiv

Opphav

norrønt -igr; jamfør -ug

Tyding og bruk

suffiks som lagar adjektiv;
i ord som artig, kunnig og snodig

løgleg

adjektiv

Opphav

norrønt hlǿgligr; jamfør løye (1

Tyding og bruk

morosam, komisk, artig;
Døme
  • ein løgleg kar;
  • det var løgleg å høyre på dei

lell

adverb

Opphav

kortform av likevel

Tyding og bruk

trass i det, kor som er, like fullt, for det, enda;
Døme
  • bussen var tidleg ute, men lell så nådde eg han;
  • det var artig lell

gøy 2

adjektiv

Tyding og bruk

moro (2, artig
Døme
  • ha det gøy;
  • dette er gøy;
  • det er gøyare å vinne enn å tape

type 1

substantiv hankjønn

Opphav

gresk typos ‘slag, preg (på mynt)’ av typtein ‘slå’

Tyding og bruk

  1. bestemt slag, art, kategori, utgåve, variant (av fleire individ, ting, fenomen eller liknande);
    einskild representant for art, kategori osv.
    Døme
    • blodtype;
    • flytype;
    • genotype;
    • mennesketype;
    • skrifttype;
    • vevstype;
    • ein ny type syklar;
    • alle typar (av) ost;
    • ski av gammal, vanleg, moderne type;
    • folk av typen «eg veit best»;
    • den typen folk liker eg ikkje;
    • han er typen på ein vellykka forretningsmannein typisk;
    • skape typar i diktverksærmerkte personar;
    • eventyra har gjerne typarsærmerkte og forenkla personar
  2. Døme
    • han er ein artig, underleg type;
    • kva heiter typen ho er saman med?
    • nokre skumle typar
  3. (avtrykk av) støypt eller utskoren bokstav eller anna teikn til å prente av på papir eller liknande
    Døme
    • skifte typar i skrivemaskinen, setjemaskinen;
    • skrift i store, små, feite, vanlege typar

Faste uttrykk

  • ikkje min type
    ikkje etter min smak (særleg med tanke på kjærleiksforhold)
  • litt av ein type
    særprega, fargerik karakter