Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 321 oppslagsord

A 1, a 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • liten a;
    • stor A;
    • A kjem først i alfabetet
  2. (note (2, 1) for) sjette tone (2, 1) i C-durskalaen;
    jamfør A-dur og a-moll
    Døme
    • kammertonen er einstroken a
  3. merke på at noko kjem først
    Døme
    • oppgang A;
    • del A
  4. beste karakter (4) ved høgskular og universitet (på ein skala frå A til F)
    Døme
    • ingen fekk A på eksamen

Faste uttrykk

  • frå A til B
    frå ein stad til ein annan
  • frå A til Å
    frå byrjing til slutt
  • har ein sagt A, får ein seie B
    har ein først begynt på noko, må ein fullføre det

a 2

symbol

Tyding og bruk

symbol for måleininga ar

a 3, à

preposisjon

Opphav

frå fransk; samanheng med ad

Tyding og bruk

til, opp, for, på;
Døme
  • 5 kg à kr 80;
  • gå 10 rundar à 2 km

a 4

preposisjon

Opphav

frå italiensk, same opphav som ad; jamfør a (3

Tyding og bruk

med, i, på, for;
jamfør a cappella og a konto

a 5

interjeksjon

Tyding og bruk

berre i utrop
Døme
  • uff a meg!
  • fysj a meg!
  • fy a meg!

kappe

substantiv hokjønn

Opphav

av mellomalderlatin cap(p)a; jamfør kåpe

Tyding og bruk

  1. sidt og laust plagg, ofte utan ermar og med eller utan hette
    Døme
    • ein domar i svart kappe
  2. ytterplagg med tynnare stoff enn i ein frakk
    Døme
    • ho leitar i lommene på kappa
  3. hovudplagg av lett stoff for kvinner
  4. smalt, rynkete tøystykke over vindauge, dør, på kjole eller liknande
  5. lite hus eller lok over nedgang på fartøy
  6. tekst som inngår i artikkelbasert doktoravhandling og som samanfattar og bind saman dei ulike artiklane;

Faste uttrykk

  • bere kappa på begge akslene
    prøve å vere ven med begge partar i ein strid;
    tene to herrar
  • kappe og krage
  • snu kappa etter vinden
    stø det som for tida er mest populært
  • ta på si kappe
    ta ansvaret for eller utgiftene med

oppstilt 1

adjektiv

Opphav

av opp og stille (4

Tyding og bruk

om fele: som har basstreng som er stemd i a (mot vanleg i g);
jamfør nedstilt
Døme
  • spele ein slått på oppstilt bass

proklitisk

adjektiv

Opphav

av gresk proklisis ‘framoverbøying’

Tyding og bruk

i språkvitskap, om ord: som står føre eit anna ord og er så nær knytt til det at det misser trykket (til dømes (a)n for han i ‘(a)n Ola’)

pro anno

adverb

Opphav

av latin annus ‘år’

Tyding og bruk

for året, per år;
årleg;
forkorta p.a.
Døme
  • renta er fem prosent pro anno

ulykke, ulukke

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt úlykka; frå lågtysk ungelucke

Tyding og bruk

  1. hending som valdar stor skade;
    alvorleg uhell, katastrofe
    Døme
    • bilulykke;
    • flyulykke;
    • gruveulykke;
    • trafikkulykke;
    • bli utsett for ei ulykke;
    • det kom store ulykker over landet;
    • når ulykka er ute;
    • ulykka hende (el. skjedde) da bilen skulle køyre forbi
  2. skadeleg forhold, uheldig omstende, sørgjeleg stode
    Døme
    • det er ei ulykke å vekse opp i slummen;
    • det er inga ulykke om vi må vente litt;
    • ulykka er at middelet ikkje finst;
    • føre ulykke over nokon

Faste uttrykk

  • ei ulykke kjem sjeldan aleine
    når noko går gale, kan ein rekne med at endå meir går gale
  • gjere ei ulykke på
    skade (noko(n)); tyne (nokon)
  • kome i ulykka
    (m a, om ugift kvinne) bli gravid uviljes
  • til all ulykke
    ulykkelegvis