Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
20 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

rase 2

verb

Opphav

norrønt rasa

Betydning og bruk

  1. (gå i oppløsning og) gli ut eller styrte ned
    Eksempel
    • veien raste ut;
    • muren raste sammen
  2. i overført betydning: falle kraftig
    Eksempel
    • aksjekursene raste nedover
  3. fare voldsomt fram;
    herje
    Eksempel
    • rase rundt i bil;
    • stormen raser
  4. være sint;
    skjelle og smelle;
    jamfør rasende (1)
    Eksempel
    • rase mot myndighetene;
    • han gråt og raste

Faste uttrykk

  • rase fra seg
    herje voldsomt og siden falle til ro
    • la barnet rase fra seg;
    • etter at Svartedauden hadde rast fra seg
Artikkelside

ras

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt ras ‘bråhast, hurtighet’

Betydning og bruk

  1. masse av stein, jord, snø eller lignende som raser (2 eller har rast nedover i terreng;
    Eksempel
    • huset ble tatt av raset;
    • det gikk et ras ved alpinsenteret;
    • raset dekker 50 meter av veien
  2. i overført betydning: store mengder med noe som kommer i rask rekkefølge
    Eksempel
    • et ras av følelser;
    • de frykter et ras av konkurser
Artikkelside

hvil

substantiv hankjønn

Opphav

av hvile (2

Betydning og bruk

(kort) pause;
Eksempel
  • ta seg en hvil
Artikkelside

rase fra seg

Betydning og bruk

herje voldsomt og siden falle til ro
Eksempel
  • la barnet rase fra seg;
  • etter at Svartedauden hadde rast fra seg
Artikkelside

rist 4

substantiv ubøyelig

Opphav

lavtysk; beslektet med rast (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • ikke ha rist eller ro (på seg)
Artikkelside

rastløs, rastlaus

adjektiv

Opphav

av rast (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • vandre rastløs omkring
Artikkelside

raste

verb

Betydning og bruk

hvile, holde rast (2
Artikkelside

rast 2

substantiv hankjønn

Opphav

betydning 1 og 2 fra tysk, betydning 3 fra norrønt rǫst femininum

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ikke ha rast eller ro
  2. Eksempel
    • holde rast
  3. om eldre forhold: veistykke, en mils vei
    Eksempel
    • en dagsreise var gjerne fire raster
Artikkelside

Nynorskordboka 12 oppslagsord

rist 3

substantiv ubøyeleg

Opphav

lågtysk samanheng med II rast

Tyding og bruk

Døme
  • ikkje ha rist eller ro
Artikkelside

innimellom

preposisjon

Tyding og bruk

  1. inne blant, inne mellom
    Døme
    • han vart borte innimellom dei høge trea
  2. brukt som adverb: inn mellom
    Døme
    • det var trongt, men vi kom så vidt innimellom
  3. brukt som adverb: her og der
    Døme
    • innimellom var vegen rast ut
  4. brukt som adverb: no og da, iblant, ein gong imellom
    Døme
    • han lo innimellom
Artikkelside

heimrast

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt heimrǫst; jamfør rast (2

Tyding og bruk

nærmaste hamnegangen eller utmarka ved ein gard;
fjellside som vender mot garden eller bygda
Artikkelside

kvil

substantiv hankjønn

Opphav

av kvile (3

Tyding og bruk

(stutt) kvild (1, 2);
Døme
  • fem minutt kvil og røyk;
  • ta seg ein kvil
Artikkelside

kvile 3

kvila

verb

Opphav

norrønt hvíla

Tyding og bruk

  1. stogge, vere i ro;
    ta rast, pause;
    slappe av
    Døme
    • set deg og kvil;
    • dei er veldig gode til å kvile;
    • han har kvilt på sofaen
  2. vere ute av bruk;
    liggje nede
    Døme
    • arbeidet kviler;
    • hendene kviler i fanget;
    • jorda kviler;
    • våpena kviler i høgtida
  3. liggje eller stø seg på
    Døme
    • kvile hovudet i hendene;
    • kvile støtt mot underlaget;
    • la blikket kvile på noko
  4. liggje i grava
    Døme
    • her kviler …;
    • kvil i fred
  5. gje kvile
    Døme
    • kvile auga;
    • kvile føtene
  6. liggje tungt på ein;
    vere avhengig av
    Døme
    • om vi greier det, kviler på deg;
    • ansvaret kviler på kommunen
  7. om planter: vere i ein kvileperiode (2)

Faste uttrykk

  • kvile middag
    ta ein blund etter middagen;
    sove middagslur
  • kvile på laurbæra
    ta det med ro etter å ha gjort gode prestasjonar
  • kvile på årene
    • slutte å ro utan å ta inne årene
    • ta det med ro
      • verksemda kviler aldri på årene
  • kvile seg
    ta seg ein kvil;
    slappe av
  • kvile ut
    bli utkvilt
    • kvile ut etter arbeidet
  • på staden kvil!
    brukt som kommandorop i militæret
  • stå på staden kvil
    ikkje kome vidare i arbeid, utvikling eller liknande
Artikkelside

utrast

substantiv hokjønn

Opphav

av rast (2

Tyding og bruk

(beitemark i) utmark
Artikkelside

rastlaus

adjektiv

Opphav

av rast (3

Tyding og bruk

Døme
  • vandre rastlaus omkring
Artikkelside

raste

rasta

verb

Opphav

av rast (3

Tyding og bruk

halde rast, kvile
Artikkelside

rast 4

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt rǫst f; jamfør rast (3

Tyding og bruk

veglengd som ein går før ein kviler (om lag ei mil)
Artikkelside

rast 2

substantiv hokjønn

Opphav

same opphav som rast (4

Tyding og bruk

mark (1, jordstykke
Døme
  • heimrast;
  • utrast
Artikkelside
Side 1 av 2