Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
6 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

mot 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt moðr ‘uro i sinnet, harme, mot’

Betydning og bruk

  1. det å være modig og uredd;
    mental styrke til å våge noe;
    selvtillit
    Eksempel
    • ha mot til å gjøre noe;
    • fatte nytt mot;
    • holde motet oppe;
    • mist ikke motet!
    • ta mot til seg;
    • motet sviktet henne
  2. sinnsstemning, humør
    Eksempel
    • friskt mot!

Faste uttrykk

  • ha mot på noe
    ha lyst til noe (fordi en tror en mestrer det)
  • meningers mot
    egne, sterke meninger
    • hun har alltid hatt sine meningers mot
  • til mote
    til sinns;
    i et bestemt humør
    • han var ille til mote;
    • hun følte seg bedre til mote
  • være ved godt mot
    ha godt håp;
    se lyst på situasjonen
Artikkelside

misteltein

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mistilteinn, førsteleddet beslektet med tysk Mist ‘gjødsel’, trolig fordi planten ble regnet for en sykelig utvekst eller et ekskrement på vertsplanten; etterleddet samme opprinnelse som tein (1

Betydning og bruk

liten vintergrønn busk som snylter på løvtrær;
Viscum album
Eksempel
  • mistelteinen er fredet i Norge
Artikkelside

mistbenk

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Mist ‘møkk, gjødsel’

Betydning og bruk

vekstbenk eller drivbenk med gjærende gjødsel som varmekilde
Artikkelside

miste

verb

Opphav

norrønt mist, av misse; i betydingen ‘komme for sent’ etter engelsk

Betydning og bruk

  1. ikke lenger ha;
    rote bort, tape
    Eksempel
    • miste nøklene;
    • miste håret;
    • miste synet;
    • miste foreldrene sine;
    • miste håpet;
    • miste oversikten;
    • vi har ingen tid å miste;
    • de mister motet;
    • de mistet alt de eide i brannen;
    • tre personer har mistet livet
  2. komme for sent til
    Eksempel
    • miste bussen

Faste uttrykk

  • miste ansikt
    oppleve (offentlig) skam
  • miste munn og mæle
    bli stum;
    ikke få fram et ord
  • miste seg selv
    tape eller svekke egen personlighet eller identitet
Artikkelside

Nynorskordboka 2 oppslagsord

misteltein

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mistilteinn, førsteleddet samanheng med tysk Mist ‘gjødsel’, truleg fordi planta vart rekna for ein sjukeleg utvekst eller eit ekskrement på vertsplanta; etterleddet same opphav som tein (1

Tyding og bruk

liten vintergrøn busk som snyltar på lauvtre;
Viscum album
Døme
  • mistelteinen er freda i Noreg
Artikkelside

mistbenk

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Mist ‘møk, gjødsel’

Tyding og bruk

vekstbenk eller drivbenk med gjærande gjødsel som varmekjelde
Artikkelside