Avansert søk

120 treff

Bokmålsordboka 56 oppslagsord

diploid

adjektiv

Uttale

diplo-iˊd

Opphav

av gresk diploos ‘dobbelt’ og eidos ‘utseende’

Betydning og bruk

om celle eller organisme: som har to sett kromosomer;
til forskjell fra haploid

haploid

adjektiv

Uttale

haplo-iˊd

Opphav

av gresk haploos ‘enkel’ og -id

Betydning og bruk

om celle eller organisme: som bare har ett sett kromosomer;
til forskjell fra diploid

prokaryot 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i biologi: celle uten cellekjerne;
til forskjell fra eukaryot (1

prokaryot 2

adjektiv

Uttale

prokaryoˊt

Opphav

av nylatin pro- og gresk karyon ‘kjerne’; jamfør pro-

Betydning og bruk

om celle: som ikke har cellekjerne;
til forskjell fra eukaryot (2

organell

substantiv hankjønn

Uttale

årganelˊl

Opphav

fra nylatin; jamfør organ

Betydning og bruk

liten enhet i en celle (4) som har en fast fysiologisk funksjon
Eksempel
  • mitokondrier er organeller

nervecelle, nerveselle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av nerve

Betydning og bruk

celle (4) som overfører impulser

neslecelle, nesleselle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

celle i overflatevevet hos nesledyr som skiller ut en giftig væske

hull 1, høl 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hol; av hul

Betydning og bruk

  1. åpning gjennom noe
    Eksempel
    • krype gjennom et hull i gjerdet;
    • slå et hull i muren;
    • slite hull på strømpene;
    • rive hull i buksebaken;
    • ha hull i ørene;
    • spenne inn beltet et hull
  2. Eksempel
    • ha store hull i kunnskapene
  3. Eksempel
    • veien var full av hull;
    • grave et dypt hull i jorda;
    • ha hull i en tann
  4. celle (1) til å sperre noen inne i;
    Eksempel
    • putte noen i hullet
  5. lite, mørkt værelse;
    utrivelig sted
    Eksempel
    • et avsidesliggende hull;
    • industristedet var et ordentlig hull;
    • hybelen var et trangt hull

Faste uttrykk

  • få hull på
    få tak i innholdet;
    la innholdet få fritt utløp;
    få has på
  • hull i hodet
    dumt, vanvittig, bort i natta;
    høl i huet
  • stikke hull på
    få tak i innholdet;
    la innholdet få fritt utløp
    • stikke hull på byllen
  • svart hull
    område i verdensrommet med så sterk gravitasjon at verken stråler eller materiale kan forlate det igjen
  • ta hull på
    • åpne og begynne å bruke av
      • skal vi ta hull på vinflaska?
    • nevne (noe som er vondt og vanskelig)

nukleus

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av nux ‘nøtt’

Betydning og bruk

kjerne (1, 2) i for eksempel et atom eller en celle

morcelle, morselle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av mor

Betydning og bruk

celle som gir to nye celler ved celledeling

Nynorskordboka 64 oppslagsord

brisk 2

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk brits(ch)e, briske; samanheng med brett (2

Tyding og bruk

(veggfast) sovebenk av tre (i celle, koie eller liknande)
Døme
  • han slengde seg ned på brisken

diploid

adjektiv

Uttale

diplo-iˊd

Opphav

av gresk diploos ‘dobbel’ og eidos ‘utsjånad’

Tyding og bruk

om celle eller organisme: som har to sett kromosom;
til skilnad frå haploid

haploid

adjektiv

Uttale

haplo-iˊd

Opphav

av gresk haploos ‘enkel’ og -id

Tyding og bruk

om celle eller organisme: som har berre eitt sett kromosom;
til skilnad frå diploid

prokaryot 1

substantiv hankjønn

Uttale

prokaryoˊt

Tyding og bruk

i biologi: celle utan cellekjerne;
til skilnad frå eukaryot (1
Døme
  • bakteriar er prokaryotar

prokaryot 2

adjektiv

Uttale

prokaryoˊt

Opphav

av nylatin pro- og gresk karyon ‘kjerne’; jamfør pro-

Tyding og bruk

i biologi: om celle: som ikkje har cellekjerne;
til skilnad frå eukaryot (2
Døme
  • bakteriar er prokaryote organismar

organell

substantiv hankjønn

Uttale

årganelˊl

Opphav

frå nylatin; jamfør organ

Tyding og bruk

lita eining i ei celle (4) som har fast fysiologisk funksjon
Døme
  • mitokondrium er organellar

nervecelle, nerveselle

substantiv hokjønn

Opphav

av nerve

Tyding og bruk

celle (4) som overfører impulsar

neslecelle, nesleselle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

hos nesledyr: celle i overflatevevet som skil ut ei giftig væske

hol 2, hòl 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hol

Tyding og bruk

  1. opning eller rivne tvers gjennom noko
    Døme
    • slå hol i veggen;
    • ha hol i sokkane;
    • krype gjennom eit hol i gjerdet;
    • ha hol i øyra
  2. Døme
    • ha hol i kunnskapane
  3. mindre søkk, grop (1
    Døme
    • grave hol i jorda;
    • eit stort hol i vegen;
    • ha hol i tennene
  4. celle (1) til å sperre nokon inne i;
    Døme
    • kome i holet
  5. trongt, mørkt og usselt rom;
    utriveleg stad
    Døme
    • bu i eit hol;
    • eit avsidesliggjande hol

Faste uttrykk

  • få hol på
    endeleg få opna eller løyst (noko);
    få has på
  • hol i hovudet
    dumt, vanvettig;
    bort i natta
  • stikke hol på
    få tak i innhaldet;
    la innhaldet strøyme fritt
    • stikke hol på byllen
  • svart hol
    område i verdsrommet med så sterk gravitasjon at verken strålar eller materiale kan forlate det att
    • svarte hol ser ein ikkje, men ein kan sjå verknaden på omgjevnadene
  • ta hol på
    • opne og begynne å bruke av
      • ta hol på chipsposen
    • nemne (noko som er vondt eller vanskeleg)

nukleus

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin , av nux ‘nøtt’

Tyding og bruk

kjerne (2) i til dømes eit atom eller ei celle