Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
67 treff

Bokmålsordboka 31 oppslagsord

kalle

verb

Opphav

norrønt kalla

Betydning og bruk

  1. rope (på);
    Eksempel
    • kalle på hunden;
    • plikten kaller;
    • bli kalt opp over radio;
    • bli kalt av Gud;
    • kjenne seg kalt;
    • kalle tilbake varen;
    • kalle inn til møte
  2. Eksempel
    • bli kalt til biskop
  3. gi navn;
    tiltale som;
    karakterisere som
    Eksempel
    • de kalte gutten Nils;
    • vi kaller henne sjefen;
    • kalle seg fagmann;
    • kalle seg rik;
    • kaller du det å vaske?
  4. rope utnavn til;
    skjelle ut
    Eksempel
    • de andre ungene kalte dem det verste de kunne finne på;
    • de kaller meg!

Faste uttrykk

  • kalle opp
    • gi navn eller noe eller noen;
      oppkalle
      • de vil gjerne kalle opp bestemoren når de får barn;
      • skolen er kalt opp etter forfatteren
    • anrope
      • trafikksentralen prøvde å kalle opp skipet
Artikkelside

pontifikalmesse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av pontifikal og messe (1

Betydning og bruk

i den romersk-katolske kirken: høytidelig messe forrettet av en biskop
Artikkelside

pontifikal

adjektiv

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

som gjelder biskop eller pave
Artikkelside

pontifikat

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

  1. i den romersk-katolske kirken: biskop- eller paveverdighet
  2. en paves funksjonstid
Artikkelside

pontifikalier

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. ornat for prest eller biskop
  2. staselig embetsdrakt;
    stasklær

Faste uttrykk

  • i fulle pontifikalier
    med riktig (seremoniell) bekledning
    • en major i fulle pontifikalier
Artikkelside

mortensmess, mortensmesse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt marteinsmessa; se -mess

Betydning og bruk

katolsk høytidsdag, 11. november, til minne om biskop Martin av Tours
Artikkelside

ordinere

verb

Opphav

av latin ordinare, av ordo ‘orden’

Betydning og bruk

  1. vie til prest eller biskop
  2. forordne eller foreskrive en kur eller et legemiddel
    Eksempel
    • legen ordinerte diett
Artikkelside

kallelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å bli utnevnt til et embete
    Eksempel
    • kallelse til biskop
  2. indre drift;
    Eksempel
    • bli styrt av en indre kallelse
Artikkelside

kollas

substantiv hankjønn

Uttale

kålaˊs

Opphav

jamfør kollasjon

Betydning og bruk

formelt brev fra en biskop til en menighet når en ny prest skal innsettes
Artikkelside

katedral

substantiv hankjønn

Opphav

fra middelalderlatin , av cathedra ‘bispestol’; jamfør kateter (1

Betydning og bruk

  1. hovedkirke som har en biskop tilknyttet seg;
    Eksempel
    • Nidarosdomen er en katedral;
    • den praktfulle katedralen i Wien
  2. naturformasjon eller lignende som ligner en katedral (1)
    Eksempel
    • trekronene skapte en katedral;
    • tunnelen førte ut i en underjordisk katedral
  3. i overført betydning: viktigste sted
    Eksempel
    • kjøpesenteret er kommersialismens katedral

Faste uttrykk

  • børs og katedral
    økonomiske og åndelige verdier
Artikkelside

Nynorskordboka 36 oppslagsord

kalle

kalla

verb

Opphav

norrønt kalla

Tyding og bruk

  1. rope (på);
    Døme
    • kalle på hunden;
    • pliktene kallar;
    • kalle inn til møte;
    • bli kalla av Gud;
    • bli kalla opp over radioen;
    • er det nokon som kjenner seg kalla til å ta på seg oppgåva?
    • filmen kalla fram tårene;
    • produsenten måtte kalle attende vara
  2. Døme
    • ho vart kalla til biskop
  3. gje namn;
    tiltale som;
    karakterisere som
    Døme
    • dei kalla dottera Saima;
    • vi kallar henne sjefen;
    • kalle seg fagmann;
    • kalle seg rik;
    • føremiddagsmaten eller dugurden, dei kallar;
    • kallar du det å rydde?
  4. rope utnamn til;
    skjelle ut
    Døme
    • dei kallar meg!
    • stå og kalle kvarandre

Faste uttrykk

  • kalle opp
    • gje namn etter noko eller nokon
      • dei vil kalle opp oldefaren dersom dei får ein gut;
      • plassen er kalla opp etter den tidlegare statsministeren
    • (prøve å) kontakte til dømes gjennom eit radiosamband
      • flygeleiaren kalla opp flyet
Artikkelside

patriark

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk patriarkhes ‘stamfar’, av patria ‘slekt’ og arkhein ‘herske’

Tyding og bruk

  1. stamfar, i Bibelen brukt om stamfedrene til jødefolket
    Døme
    • patriarkane Abraham, Isak og Jakob
  2. overhovud i den ortodokse kyrkja;
    ærestittel for katolsk biskop av høg rang
    Døme
    • patriarken av Konstantinopel;
    • patriarken i Moskva
  3. ærverdig og myndig gammal mann (som blir oppfatta som overhovud i familien eller slekta)
Artikkelside

pontifikalia

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. ornat for prest eller biskop
  2. staseleg embetsdrakt;
    stasklede

Faste uttrykk

  • i fulle pontifikalia
    med rett (seremoniell) klednad
    • møte opp til seremonien i fulle pontifikalia
Artikkelside

pontifikat

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

  1. i den romersk-katolske kyrkja: biskop- eller paveverdigheit
  2. funksjonstid til ein pave
Artikkelside

pontifikalmesse

substantiv hokjønn

Opphav

av pontifikal og messe (1

Tyding og bruk

i den romersk-katolske kyrkja: høgtideleg messe forretta av ein biskop
Artikkelside

pontifikal

adjektiv

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

som gjeld biskop eller pave
Artikkelside

mortensmess, mortensmesse

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt marteinsmessa; sjå -mess

Tyding og bruk

katolsk høgtidsdag, 11. november, til minne om biskop Martin frå Tours
Artikkelside

ordinere

ordinera

verb

Opphav

av latin ordinare, av ordo ‘orden’

Tyding og bruk

  1. vigsle til prest eller biskop
  2. gje pålegg om, skrive ut ein kur eller eit legemiddel
    Døme
    • legen ordinerte diett
Artikkelside

anglikansk

adjektiv

Uttale

anglikaˊnsk

Tyding og bruk

som høyrer til den anglikanske kyrkja og kyrkjesamfunn tilknytt den
Døme
  • anglikansk biskop

Faste uttrykk

  • den anglikanske kyrkja
    den engelske nasjonalkyrkja
Artikkelside

innvie

innvia

verb

Opphav

etter tysk einweihen

Tyding og bruk

  1. Døme
    • innvie ei kyrkje;
    • innvie ein prest til biskop
  2. høgtideleg opne for å ta i bruk (til dømes bygning eller idrettsplass)
    Døme
    • innvie det nye samfunnshuset
  3. gje nokon del i noko som elles ikkje er vanleg kjent;
    fortelje om
    Døme
    • eg innvigde henne i løyndomen
Artikkelside
Side 1 av 4