Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
51 treff

Bokmålsordboka 23 oppslagsord

masterprogram

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

studieprogram på høyere akademisk nivå som leder til mastergrad
Eksempel
  • hun har kommet inn på masterprogrammet i digital kultur
Artikkelside

mastergrad

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

høyere akademisk grad ved universiteter og høyskoler
Artikkelside

masterstudium

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

høyere akademisk studium som leder til en mastergrad
Artikkelside

magistergrad

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

til 2003: akademisk grad i humanistiske og natuvitenskapelige fag som en fikk når en hadde bestått en vitenskapelig prøve med ett hovedfag og to støttefag
Artikkelside

førsteamanuensis, førsteamanuens

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

(person med) akademisk stillingstittel ved universitet eller høyskole som krever doktorgrad eller tilsvarende kompetanse
Eksempel
  • opprykk fra førsteamanuensis til professor;
  • førsteamanuensen var en populær foreleser
Artikkelside

grad 1

substantiv hankjønn

Opphav

av latin gradus ‘skritt, trinn’

Betydning og bruk

  1. steg (1) på en konkret eller abstrakt skala;
    intensitet, styrke
    Eksempel
    • i den grad en kan snakke om ytringsfrihet;
    • landet har høy grad av selvforsyning;
    • i hvilken grad er det tilrådelig?
    • saken var i høyeste grad alvorlig
  2. Eksempel
    • embetseksamen av høyere grad;
    • en akademisk grad;
    • majors grad
  3. i språkvitenskap: betegnelse for formene positiv, komparativ eller superlativ av et adjektiv (eller adverb)
    Eksempel
    • norske adjektiver bøyes i grad (lys – lysere – lysest) og genus
  4. i matematikk: potens (2)
    Eksempel
    • en ligning av første, andre eller tredje grad har den ukjente i første, andre eller tredje potens
  5. enhet for vinkelmål som svarer til ¹⁄₉₀ av en rett vinkel eller ¹⁄₃₆₀ av en sirkel;
    jamfør gon
    Eksempel
    • en vinkel på 60 grader;
    • et vinkelmål på 60°
  6. enhet som en meridian eller en parallellsirkel inndeles i
    Eksempel
    • 71 grader nord;
    • Tromsø by ligger på 67° nord
  7. enhet for temperatur
    Eksempel
    • vann koker ved 100 grader celsius (100 °C);
    • det er nesten 30 grader ute nå

Faste uttrykk

  • forhør av tredje grad
    forhør under tortur
  • gå gradene
    avansere steg for steg (i yrke eller lignende)
  • i/til en viss grad
    delvis
    • jeg vil til en viss grad gi dem rett
  • stige i gradene
    rykke opp;
    avansere
  • så til de grader
    brukt forsterkende;
    veldig, innmari
    • han overdriver så til de grader
Artikkelside

kreere

verb

Opphav

av latin creare ‘skape’

Betydning og bruk

  1. gi form til noe;
    skape
    Eksempel
    • kreere en kjole;
    • kreere en rolle
  2. utnevne til en akademisk grad, særlig doktorgrad
    Eksempel
    • hun ble kreert til æresdoktor
Artikkelside

lisensiatgrad

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: akademisk grad som er noe lavere enn doktorgraden
Artikkelside

akademisk kvarter

Betydning og bruk

kvarter over en hel time da en forelesning begynner (opprinnelig et kvarter for sent); tid som går fra et arrangement var bestemt til å begynne, til det virkelig begynner;
Artikkelside

emerita

substantiv hankjønn

Uttale

emeˊrita

Opphav

av latin emerita ‘uttjent’; sammenheng med meritt

Betydning og bruk

kvinne avgått fra høyere (akademisk eller geistlig) stilling;
jamfør emeritus

Faste uttrykk

  • professor emerita
    pensjonert kvinnelig professor
Artikkelside

Nynorskordboka 28 oppslagsord

høgd, høgde 1

substantiv hokjønn

Opphav

av høg (1

Tyding og bruk

  1. utstrekning oppover;
    til skilnad frå breidd (1, 1) og lengd (1)
    Døme
    • høgd: 1,80 m;
    • vekse i høgda
  2. nivå i høve til eit lågare nivå
    Døme
    • flyet taper høgd
  3. stad eller nivå høgt oppe;
    høgare luftlag
    Døme
    • sveve i høgda
  4. terrengformasjon som ris opp over omgjevnaden;
  5. høgareliggjande strøk eller lende
    Døme
    • feire påske i høgda
  6. i idrett: høgdehopp sjå høgde (2
    Døme
    • hoppe høgd;
    • han var best i høgd
  7. horisontal avdeling av noko;
    Døme
    • bu i andre høgda;
    • hus på tre høgder
  8. i musikk: øvste, høgaste tonane i skalaen eller i ei røyst;
    jamfør tonehøgd
  9. grad av storleik, utvikling eller liknande
    Døme
    • prisane når nye høgder;
    • vere på høgda av karrieren;
    • han har ikkje vore heilt på høgda i det siste

Faste uttrykk

  • høgd over havet
    fastsett mål på kor høgt noko ligg over havflata;
    forkorta hoh.
    • 1000 meters høgd over havet
  • i høgda
    • oppetter
      • byggje i høgda;
      • klatre i høgda
    • i høgareliggjande strok
      • det ligg snø i høgda
    • ikkje meir enn;
      maksimalt, høgst
      • dette har i høgda akademisk interesse;
      • det tek i høgda to timar
  • på høgd med situasjonen
    i stand til å ha kontroll
    • ho kjende seg på høgd med situasjonen;
    • han er ikkje på høgd med situasjonen
  • på høgd med
    • like god;
      jamgod
      • han var på høgd med dei beste
    • på omtrent same breiddegrad som
  • ta høgd for
    ta med i vurderinga, i planlegginga
    • det vart teke høgd for opp mot 70 anløp i året
Artikkelside

mastergrad

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

høgare akademisk grad ved universitet og høgskular
Artikkelside

masterstudium

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

høgare akademisk studium som leier til ei mastergrad
Artikkelside

masterprogram

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

studieprogram på høgare akademisk nivå som leier til mastergrad
Døme
  • ho går på masterprogrammet i samfunnsvitskap
Artikkelside

magistergrad

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

til 2003: akademisk grad i humanistiske og naturvitskaplege fag som ein fekk når ein hadde bestått ei vitskapleg prøve med eitt hovudfag og to støttefag
Artikkelside

kreere

kreera

verb

Opphav

av latin creare ‘skape’

Tyding og bruk

  1. gje form til noko;
    skape
    Døme
    • kreere ein kjole;
    • kreere ei rolle
  2. nemne ut til ei akademisk grad, særleg doktorgrad
    Døme
    • han lét seg kreere til æresdoktor
Artikkelside

lisensiatgrad

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: akademisk grad som er noko lågare enn doktorgraden
Artikkelside

i høgda

Tyding og bruk

Sjå: høgd
  1. oppetter
    Døme
    • byggje i høgda;
    • klatre i høgda
  2. i høgareliggjande strok
    Døme
    • det ligg snø i høgda
  3. ikkje meir enn;
    maksimalt, høgst
    Døme
    • dette har i høgda akademisk interesse;
    • det tek i høgda to timar
Artikkelside

akademisk kvarter

Tyding og bruk

kvarter over heil time da ei førelesing byrjar (opphavleg eit kvarter for seint);
tid som går frå eit arrangement var meint å byrje, til det verkeleg byrjar;
Sjå: akademisk
Artikkelside

førsteamanuensis, førsteamanuens, fyrsteamanuensis, fyrsteamanuens

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

(person med) akademisk stillingstittel ved universitet eller høgskule som krev doktorgrad eller tilsvarande kompetanse
Døme
  • arbeide som førsteamanuensis ved universitetet;
  • førsteamanuensen deltok i debatten
Artikkelside
Side 1 av 3