Avansert søk

140 treff

Bokmålsordboka 139 oppslagsord

retningsviser

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. viser som angir retning, særlig om lysende viser eller blinklys som brukes for å varsle forandring av kjøreretningen til et kjøretøy;
    jamfør blinklys (2)
    Eksempel
    • blinke med retningsviseren
  2. i overført betydning: noe som viser hvilken vei utviklingen går
    Eksempel
    • trenge en retningsviser i livet

retningsgivende

adjektiv

Betydning og bruk

som angir retning eller blir bestemmende
Eksempel
  • vedtaket ble retningsgivende for den videre utviklingen

oppklaringsprosent

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tall som angir hvor stor andel av politisaker som blir oppklart, målt i prosent
Eksempel
  • politidistriktet hadde en oppklaringsprosent på 32;
  • politiet sliter med synkende oppklaringsprosent

-rangs

adjektiv

Opphav

av rang (1

Betydning og bruk

med slik rang som førsteleddet angir;

-randet, -randa

adjektiv

Betydning og bruk

som har slik rand (1, 2) som førsteleddet angir;
jamfør randete;
i ord som rødrandet og svartrandet

toms

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som måler en tomme
  2. brukt som etterledd i sammensetninger der førsteleddet angir hvor mange tommer noe er

-etasjes

adjektiv

Betydning og bruk

med så mange etasjer som førsteleddet angir;
i ord som enetasjes og treetasjes

prislapp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

merke som angir prisen på en vare

pausesignal

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

signal som angir pause
Eksempel
  • det gamle pausesignalet til NRK;
  • laget skåret et mål like før pausesignalet

presens

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin (tempus) praesens ‘nåværende (tid)'

Betydning og bruk

  1. verbalform som vanligvis uttrykker nåtid eller det som alltid gjelder, for eksempel ‘jeg går nå’, ‘jeg går ut hver dag’, ‘jorda går rundt sola’
  2. brukt om framtid, for eksempel ‘vi reiser i morgen’

Faste uttrykk

  • historisk presens
    presens brukt om handling eller tilstand i fortiden, for eksempel ‘da vi endelig er framme, oppdager vi at vi har glemt nøkkelen’
  • presens futurum perfektum
    verbalform som angir at noe er avsluttet eller foregår før et tidspunkt i framtiden, uttrykt med presens av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘komme til å’ og perfektum av hovedverbet med hjelpeverbene ‘ha’ eller ‘være’, for eksempel ‘vi vil være reist’, ‘vi skal ha reist’
  • presens futurum
    verbalform brukt til å uttrykke en framtidig handling med presens av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘komme til å’ og hovedverbet i infinitiv, for eksempel ‘vi skal gå snart’, ‘vi vil gå snart’, ‘vi kommer til å reise i morgen’
  • presens partisipp
    • infinitt (2, 2) verbalform med endelsen ‘-ende’ som viser at handlingen foregår samtidig med det finitte (2 verbet i setningen, for eksempel ‘han kom gående’
    • brukt som adjektiv, for eksempel ‘sovende’ i ‘en sovende person’
  • presens perfektum
    verbalform der hjelpeverbet står i presens og hovedverbet i perfektum partisipp, for eksempel ‘vi har reist’ og ‘han har lagt seg’

Nynorskordboka 1 oppslagsord

distinksjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; av distingvere

Tyding og bruk

  1. skilje (1, forskjell mellom omgrep
    Døme
    • fine distinksjonar;
    • distinksjonen mellom ‘mystikk’ og ‘mystisisme’
  2. merke som angir grad (1, 2)
    Døme
    • militære distinksjonar