Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 48 oppslagsord

hake 4

haka

verb

Tyding og bruk

  1. Døme
    • hake fiskekroken fast

Faste uttrykk

  • hake av
    merke av med hake (2, 3) (for å vise at noko er kontrollert)
  • hake seg fast
    • halde eller setje seg fast
      • ho haka seg fast i stigen
    • hengje seg opp i;
      feste seg ved
      • tvilen hakar seg fast i han

hake 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt haka; samanheng med hake (2

Tyding og bruk

framståande del av andletet nedanfor munnen
Døme
  • ha kløft i haka;
  • glattraka hake

Faste uttrykk

  • få dun på haka
    • begynne å få skjeggvekst
    • begynne å bli vaksen

hake 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt haki

Tyding og bruk

  1. reiskap med framstikkande krok til å gripe tak med
    Døme
    • samle stokkar med haken
  2. Døme
    • det var ein hake ved framlegget
  3. V-forma skriveteikn
    Døme
    • setje ein hake i margen

hake 3

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med håk

Tyding og bruk

men 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av men (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det er eit stort men ved planen

Faste uttrykk

  • om og men
    innvendingar og motseiingar;
    atterhald (1), tvil (1)
    • dei gjorde jobben utan noko om og men;
    • etter mykje om og men kom vi endeleg av garde;
    • ta fatt etter mykje om og men

pal 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå nederlandsk

Tyding og bruk

hake (2, 1)vinsj, spel (2 eller liknande som grip inn i eit tannhjul og låser det fast eller driv det fram

Faste uttrykk

  • hive pal
    dreie rundt til palen (1 fell inn i eit hakk

mothake

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

hake (2, 1) som står imot eller held att
Døme
  • mothaken på ein fiskekrok;
  • ein torn med mothakar

hekle 1

substantiv hokjønn

Opphav

av lågtysk hekele; samanheng med hake (2

Tyding og bruk

  1. treplate med fleire rader spisse tindar av jern eller stål til å reinse lin eller hamp på
  2. fiskesnøre med blylodd i enden og mange krokar

hekel

substantiv hankjønn

Opphav

av færøysk hekil, av shetlandsk hekel, hegel ‘tange på kniv’, av islandsk haki ‘det ytste på noko’; i tyding 2 truleg diminutiv av hake (3

Tyding og bruk

  1. høg, grann kar;
    langt menneske med dårleg kropshaldning

hekte 1

substantiv hokjønn

Opphav

av lågtysk hechte; jamfør hekte (2

Tyding og bruk

  1. liten krok eller hake av metall;
    samanhøyrande krok og malje
    Døme
    • kjolen hadde hekter i ryggen
  2. lekter som blir lagde over eit tak til å halde det betre i hop

Faste uttrykk

  • kome til hektene att
    kome seg att;
    kome ovanpå att
    • han kom gradvis til hektene att etter sjukdomen