Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 70 oppslagsord

vente 2

venta

verb

Opphav

norrønt vænta; av von (1

Tyding og bruk

  1. halde seg i ro;
    Døme
    • stå og vente (utanfor);
    • pasientane lyt vente;
    • vent og sjå!
    • berre vent – eg finn deg nok!
    • vente med middagen;
    • vente på noko;
    • vente til alle er komne
  2. vere budd, klar, ferdig
    Døme
    • middagen ventar
    • i presens partisipp:
      • hoppe inn i ein ventande bil
  3. rekne med (som sannsynleg)
    Døme
    • vente gjester (til kvelds);
    • vente barn;
    • dei hadde ikkje venta (seg) eit slikt svar;
    • det var ikkje anna å vente
      • ho er ventande i morgonho kjem (truleg) i morgon

Faste uttrykk

  • venta seg
    (om kvinne) skal føde (barn)

vente 1

substantiv hokjønn

Opphav

av vente (2

Tyding og bruk

i uttrykk
Døme
  • det er storm i vente

Faste uttrykk

  • ha i vente
    kunne sjå fram til (noko)
  • i vente
    som kjem, i kjømda

midtlivskrise

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

kjensle av krise midtvegs i livet, til dømes ved å kjenne at ein ikkje har oppnådd det ein hadde venta seg
Døme
  • dei vitsa litt om midtlivskrise da faren brått kjøpte seg ny, dyr bil

prognose

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk prognosis ‘førehandskjennskap’

Tyding og bruk

teori om venta utvikling, bygd på røynsler frå tidlegare tilfelle eller statistiske utrekningar;
Døme
  • leggje fram prognosane for havnivået i framtida;
  • ein sjukdom med dårleg prognose

pliktløp, pliktlaup

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. eldre nemning for den obligatoriske delen av ein kunstløpkonkurranse;
    jamfør pliktøving
  2. i overført tyding: noko ein gjer berre av plikt eller fordi det er venta

pliktøving

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. obligatorisk del av konkurranse, til dømes i kunstløp
  2. i overført tyding: noko ein gjer berre av plikt eller fordi det er venta
    Døme
    • gjere akademiske pliktøvingar

kor 2

adverb

Opphav

norrønt hvar

Tyding og bruk

  1. Døme
    • kor går det?
  2. i kva mon, utstrekning, grad eller liknande
    Døme
    • du veit ikkje kor eg har venta;
    • kor langt er det?
    • nei, kor stor du er vorten!
  3. Døme
    • kor skal du?
    • kor skal vi møtast?

Faste uttrykk

  • kor som er
    korleis det så går;
    i alle høve
    • dette skal vi gjennomføre kor som er
  • kor som helst
    likegyldig på kva for stad;
    overalt
    • eg kan falle i søvn kor som helst

overstrøymande

adjektiv

Tyding og bruk

som er ut over det vanlege eller venta;
hjarteleg, overveldande;
Døme
  • overstrøymande glede;
  • vere overstrøymande i omtala av boka

stå over

Tyding og bruk

ikkje ta del (i aktivitet som det er venta at ein tek del i);
Sjå: over, stå
Døme
  • ho måtte stå over kampen

over

preposisjon

Opphav

truleg av lågtysk ōver; jamfør norrønt yfir og eldre nynorsk yver

Tyding og bruk

  1. i samanlikning: på eit høgare steg eller nivå enn;
    høgare enn, større enn;
    Døme
    • biletet heng over sofaen;
    • ti meter over bakken;
    • ho er over 30 år;
    • vere over nokon i rang;
    • herske over nokon
    • brukt som adverb:
      • bu i etasjen over
  2. Døme
    • diktaren over alle diktarar;
    • dette går over alle andre omsyn
  3. ovanfrå og ned på
    Døme
    • få ei bytte vatn over seg;
    • eg ynskjer berre vondt over han
  4. Døme
    • ha dyna over seg;
    • kaste seg over ein motstandar;
    • dei kasta seg over arbeidet
  5. på overflata av;
    Døme
    • han strauk barnet over håret;
    • breie høy ut over bakken;
    • vere brun over heile kroppen
  6. Døme
    • ha frakk over dressen
  7. eller til den andre sida av
    Døme
    • ro over fjorden;
    • gå over fjellet;
    • bu over gata
  8. Døme
    • reise frå Trondheim over Røros til Oslo
  9. Døme
    • halde ein tale over radio
  10. vidare enn (noko som avgrensar eller stengjer)
    Døme
    • vatnet rann over bassengkanten;
    • setje seg ut over lova;
    • det går over min forstand;
    • over evne
    • brukt som adverb:
      • koke over
  11. meir enn
    Døme
    • temperaturen er over 20 °;
    • eg betaler ikkje over 1000 kr;
    • by over nokon
  12. til slutten av;
    gjennom (ei viss tid)
    Døme
    • det leid langt over middag;
    • bli buande vinteren over
    • brukt som adverb: slutt, til ende
      • uvêret dreiv over;
      • framsyninga er over
  13. brukt i uttrykk for kjensler eller annan reaksjon: på grunn av, når det gjeld
    Døme
    • glede seg over livet;
    • vere fornærma over noko;
    • sørgje over nokon;
    • låte vel over noko
  14. brukt føre nemning på emne, gjenstand for ei åndsverksemd eller eit åndsprodukt:
    Døme
    • tenkje over noko;
    • bli klar over kva som hende;
    • preike over eit skriftord;
    • lage eit oversyn over arbeidsoppgåvene
  15. i samband med visse verb: i to stykke
    Døme
    • sage over ein planke;
    • file over ei jernstong

Faste uttrykk

  • gje seg over
    overgje seg;
    miste motet;
    bli heilt maktstolen eller himmelfallen
  • gå over
    ta slutt;
    gje seg
    • sjukdomen gjekk over til slutt
  • kome over
    • støyte på;
      finne tilfeldig
      • dei kom over eit godt tilbod
    • leggje motgang eller krise bak seg
      • han kom aldri over at mora døydde så tidleg
  • over ende
    ned frå oppreist stilling;
    hovudstups, i koll
    • bjørka bles over ende;
    • ho stupte over ende;
    • bli slått over ende;
    • føretaket gjekk over ende
  • over laget
    meir enn vanleg, overlag
  • over og ut
    • uttrykk brukt for å avslutte kommunikasjon via radio
    • slutt for godt
      • no er det over og ut for verksemda
  • snakke over seg
    tale i ørska
  • stå over
    ikkje ta del (i aktivitet som det er venta at ein tek del i)
    • ho måtte stå over kampen
  • vake over
    ha jamt tilsyn med
    • dei vakte over han gjennom natta