Avansert søk

13 treff

Nynorskordboka 13 oppslagsord

ulendt

adjektiv

Tyding og bruk

om terreng: vanskeleg å fare;
Døme
  • det er for ulendt til å kome fram

vill

adjektiv

Opphav

norrønt villr

Tyding og bruk

  1. som veks, lever i fri naturtilstand;
    Døme
    • ville planter og dyr;
    • temje ein vill hest;
    • slike planter veks ikkje ville el. vilt i Noreg
  2. Døme
    • på ville fjellet;
    • ville og forrivne fjell;
    • Det ville vestenjamfør Vesten
  3. som har mista orienteringssansen;
    forvildra
    Døme
    • døgnvill;
    • rådvill;
    • gå seg vill;
    • fare vill;
    • på ville vegar
    • som adverb:
      • vilt framande folkheilt ukjende
  4. ståkande;
    Døme
    • ville barn;
    • ein vill dans;
    • vill av raseri;
    • vere vill etter tobakk;
    • føre eit vilt liv
  5. Døme
    • vill forvirring;
    • slå vilt om seg;
    • vere på vill flukt;
    • ein vill plan
    • i politikk:
      • ville rykteutrulege

Faste uttrykk

  • ville røyster
    røyster som fell på kandidat(ar) utanom dei offisielle listene
  • ville streikar
    spontane streikar som ikkje er i samsvar med avtalene i arbeidslivet

stokk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stokkr, tyding 6 etter tysk; tyding 7 etter engelsk

Tyding og bruk

  1. felt trestamme
    Døme
    • tømmerstokk;
    • køyre stokkar til saga;
    • huset var tømra av svære stokkar;
    • bli stiv som ein stokk;
    • stå som ein stokk
  2. Døme
    • dørstokk;
    • sengestokk
  3. Døme
    • spaserstokk;
    • taktstokk;
    • gå med stokk
  4. liten målereiskap (av tre)
    Døme
    • gradestokk;
    • tommestokk
  5. (tjukk) stengel på visse planter
    Døme
    • rotstokk;
    • vinstokk
  6. langstrekt, rund malmførekomst
  7. Døme
    • arbeidsstokk;
    • kortstokk

Faste uttrykk

  • gå over stokk og stein
    • gå gjennom ulendt terreng
      • løypa gjekk over stokk og stein
    • skje på ein uvyrden og slurvete måte;
      vere ute av kontroll
      • prosjektet har gått litt over stokk og stein

terrengbil

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

bil som kan køyarst i ulendt terreng

terrengsykkel

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk off-road bike

Tyding og bruk

soild sykkel med breie dekk og mange gir som kan brukast i ulendt terreng;

øydemark

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt eyðimǫrk

Tyding og bruk

ubygd, audt, ulendt landområde;

ufør

adjektiv

Opphav

jamfør før (1

Tyding og bruk

  1. ikkje i stand til (å gjere noko særskilt);
    ikkje kapabel;
    uskikka;
    jamfør arbeidsufør
    Døme
    • han er ufør til gardsarbeid
  2. som på grunn av sjukdom eller skade har varig nedsett funksjonsevne
    Døme
    • ho er vorten ufør
    • brukt som substantiv:
      • dei kutta i stønaden til uføre
  3. Døme
    • det er uført etter vegen

-lendt

adjektiv

Opphav

av lende (1

Tyding og bruk

som har slikt lende (1 som førsteleddet nemner;
i ord som brattlendt, myrlendt og ulendt

grase

grasa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

  1. sanke, rive, skjere gras (med sigd, eller med hendene der det er ulendt)
  2. reinske for (u)gras;
    luke
    Døme
    • grase åkeren

uvega

adjektiv

Opphav

av veg

Tyding og bruk

vanskeleg å fare, veglaus, ulendt, uframkomeleg
Døme
  • det er uvega der