Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
65 treff

Nynorskordboka 65 oppslagsord

tiltale 2

tiltala

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

jamfør tale (2

Tyding og bruk

  1. vende seg til;
    rette ord til
    Døme
    • dei tiltalte kvarandre med etternamn
  2. i jus: setje under tiltale (1, 2);
    jamfør tiltalt
    Døme
    • bli tiltalt for drap
  3. verke lokkande;
    jamfør tiltalande
    Døme
    • kjenne seg tiltalt av noko
Artikkelside

tiltale 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

jamfør tale (1

Tyding og bruk

  1. det å tale til eller bli tiltalt;
    ord som ein rettar til nokon
    Døme
    • utbreidd bruk av førenamn i tiltale
  2. i jus: det at ei straffesak blir bringa inn for retten;
    dokument med skulding om eit straffbart forhold som påtalemakta presenterer for retten;

Faste uttrykk

  • svar på tiltale
    svar som fortent
    • han fekk svar på tiltale;
    • ho kan gje svar på tiltale
Artikkelside

stakkars

adjektiv

Opphav

genitiv av stakkar

Tyding og bruk

brukt i omtale eller tiltale for å uttrykkje medkjensle;
Døme
  • ein stakkars gammal mann;
  • stakkars deg;
  • stakkars liten;
  • ho er eit stakkars fjols;
  • ein stakkars liten husmannsplass
Artikkelside

tjukka

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i nedsetjande tiltale eller spøkefullt: tjukk jente eller kvinne
Artikkelside

tjukken 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i nedsetjande tiltale eller spøkefullt: tjukk gut eller mann
Artikkelside

titulere

titulera

verb

Opphav

gjennom tysk; av latin titulare

Tyding og bruk

tiltale eller omtale ein person med tittel;
Døme
  • han vart titulert professor;
  • titulere seg som noregsmeister
Artikkelside

søten

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

brukt i tiltale til gut eller ung mann;
jamfør søta
Artikkelside

søta

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

brukt i tiltale til jente eller ung kvinne ein synes er søt;
jamfør søten
Døme
  • kom hit da, søta
Artikkelside

søt

adjektiv

Opphav

norrønt sǿtr

Tyding og bruk

  1. med behageleg og god smak eller lukt som minner om sukker eller honning;
    motsett sur (1)
    Døme
    • søte kaker;
    • safta var litt for søt;
    • han kjøpte den søte sjokoladen;
    • den søte lukta av jordbær;
    • brødet er søtare enn eg er van med
    • brukt som adverb:
      • kakene smaker søtt;
      • det angar søtt av blomstrar
  2. brukt som substantiv: mat med søt smak
    Døme
    • noko søtt til kaffien;
    • han er glad i det søte
  3. som ikkje er sur (2) eller salt (2;
    Døme
    • søt mjølk;
    • søtt vatn
  4. som er lett å like;
    Døme
    • ei søt forteljing;
    • for ein søt unge!
    • den søte, raude sommarkjolen hennar;
    • dette huset er verkeleg søtt
  5. som uttrykkjer varme og inderlege kjensler;
    Døme
    • eit søtt kyss;
    • han kviskra søte ord i øyret mitt
    • brukt i tiltale:
      • god natt, søte du
  6. som gjev ei kjensle av hugnad, velvære, fred eller liknande;
    Døme
    • liggje i sin søtaste søvn;
    • søte draumar;
    • den søte juletida
    • brukt som adverb:
      • sove søtt
  7. Døme
    • vere søt mot alle

Faste uttrykk

  • det søte livet
    (etter italiensk la dolce vita) eit liv i fest og luksus
    • leve det søte livet;
    • draumen om det søte livet
  • hemnen er søt
    det kjennes godt å gjere opp etter noko ein ser som urett eller krenking
  • søt musikk
    • gjensidig erotisk tiltrekking
      • han og ho møtest, og søt musikk oppstår
    • noko som vekkjer glede
      • tankar om økonomisk rettferd læt som søt musikk
  • søte bror
    (oftast i den uoffisielle forma søta bror);
    Sverige, svenskar
    • Ola og Kari Nordmann dreg over til søta bror for å handle;
    • nordmannen kom i mål like etter søta bror
  • søte saker
Artikkelside

skjemsle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. svært negativt omdøme;
  2. kvass tiltale;
    Døme
    • dei fekk ei skjemsle for det
Artikkelside