Nynorskordboka
tiltale 1
substantiv hankjønn eller hokjønn
kjønn | eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
hankjønn | ein tiltale | tiltalen | tiltalar | tiltalane |
hokjønn | ei tiltale | tiltala | tiltaler | tiltalene |
kjønn | eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
hankjønn | ein tiltale | tiltalen | tiltalar | tiltalane |
hokjønn | ei tiltale | tiltala | tiltaler | tiltalene |