Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 89 oppslagsord

tilfelle

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt tilfelli; jamfør tilfall

Tyding og bruk

  1. situasjon, tilhøve som oppstår eller kan tenkjast å oppstå;
    Døme
    • det finst tilfelle i livet da ein berre har seg sjølv å stole på;
    • i slike tilfelle er det godt å ha vener;
    • det motsette synte seg å vere tilfelletå vere det røynlege, faktiske tilhøvet;
    • eit tenkt tilfelle;
    • i tilfelle (av) brann;
    • i tilfelle tek eg toget
  2. (situasjon som resultat av) slump, treff
    Døme
    • ho oppdaga brannen ved eit (reint) tilfelle
  3. (einskild)tilstand, (einskild)fenomen, (einskild)tilhøve
    Døme
    • ulykkestilfelle;
    • eit konkret tilfelle;
    • eitt tilfelle av tusen;
    • tilfellet Kings Bay, Hamsun
    • (einskild) førekomst av sjukdom, skavank og liknande
      • krefttilfelle;
      • sjukdomstilfelle;
      • eit tilfelle av tuberkulose

Faste uttrykk

  • i alle tilfelle
    i alle fall, i alle høve
  • i påkomande tilfelle
    om det skulle bli aktuelt
  • i tilfelle
    i så fall; dersom noko er slik el. slik

prognose

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk prognosis ‘førehandskjennskap’

Tyding og bruk

teori om venta utvikling, bygd på røynsler frå tidlegare tilfelle eller statistiske utrekningar;
Døme
  • leggje fram prognosane for havnivået i framtida;
  • ein sjukdom med dårleg prognose

mest

adjektiv

Opphav

norrønt mestr

Tyding og bruk

  1. størst i mengd, vidd og så vidare
    Døme
    • Ole har mest pengar av dei;
    • det er Oslo som har mest folk
  2. brukt som adverb: i størst mon, i høgast grad, framfor alt
    Døme
    • likne mest på far sin
  3. oftast, som regel, vesentleg
    Døme
    • halde seg mest heime
  4. brukt til å lage superlativ (1 av somme adjektiv
    Døme
    • mest kjend;
    • mest krevjande;
    • mest sannsynleg
  5. brukt som adverb, trykklett: nær på, ikkje langt frå, nesten, mesta
    Døme
    • mest alle;
    • mest vaksen;
    • mest alltid;
    • det regna mest kvar dag;
    • det kan eg mest ikkje tru;
    • det var mest så han fraus

Faste uttrykk

  • for det meste
    i dei fleste tilfelle;
    vanlegvis
    • bruene er for det meste av betong
  • i meste laget
    vel mykje

menneske

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom dansk, frå gammalfrisisk manniska, menneska, jamfør norrønt manneskja og mennskr ‘menneskeleg’, samanheng med mann; jamfør menneskje

Tyding og bruk

  1. skapning, vesen med opprett gonge, høg intelligens og evne til å tale;
    til skilnad frå dyr og plante
    Døme
    • det moderne mennesket;
    • menneske og dyr;
    • Gud og menneske
  2. individ, person
    Døme
    • eit godt menneske;
    • eit vakse menneske;
    • ein by med 380 000 menneske;
    • det var ikkje eit menneske å sjå;
    • ha noko godt i huset i tilfelle det skulle kome eit menneske
  3. individ med tanke på menneskelege eigenskapar;
    til skilnad frå maskin (1)
    Døme
    • ho er da berre eit menneske
  4. individ med tanke på menneskeverd
    Døme
    • han er da eit menneske, han òg
  5. i tiltale og omtale (ofte nedsetjande)
    Døme
    • kom inn da, menneske!
    • kva er det du gjer, menneske!
    • stakkars menneske;
    • eg kjenner ikkje desse menneska

Faste uttrykk

  • aldri bli menneske att
    etter ei ulukke: vere fysisk eller psykisk nedbroten
  • nytt og betre menneske
    positivt forandra;
    utkvilt
    • kjenne seg som eit nytt og betre menneske

for det meste

Tyding og bruk

i dei fleste tilfelle;
Sjå: mest
Døme
  • bruene er for det meste av betong

patologisk

adjektiv

Opphav

av patologi

Tyding og bruk

  1. som gjeld patologi eller patologar
    Døme
    • patologisk fysiologi;
    • patologisk institutt
  2. som vik av frå det normale;
    Døme
    • eit patologisk tilfelle

gong 1

substantiv hankjønn

Opphav

av (1; same opphav som gang

Tyding og bruk

  1. einskilt tilfelle da noko hender
    Døme
    • det var ein gong ein konge;
    • ein gong i neste månad;
    • det hende mange gonger at …;
    • ein sjeldan gong;
    • enda ein gong;
    • ein gong til;
    • mang ein gong;
    • nokre gonger;
    • kvar einaste gong;
    • dei treftest einkvan gongen;
    • denne gongen var det ho som vann;
    • førre gongen tapte ho;
    • neste gong går det betre;
    • det er siste gongen eg gjer det;
    • eg var der for første gong
  2. brukt om kvar einskild oppattaking av viss mengd eller storleik, ofte som uttrykk for multiplikasjon
    Døme
    • Noreg er åtte gonger større enn Danmark;
    • vi fiska tre gonger så mykje som dei;
    • tre gonger tre er ni
  3. Døme
    • ein gong med øl

Faste uttrykk

  • ein gong imellom
    av og til, stundom
    • dei reiste bort ein gong imellom
  • ender og gong
    somme tider;
    stundom
  • for éin gongs skyld
    berre denne eine gongen
  • gong og annan
    somme tider;
    stundom
  • gong på gong
    stadig vekk
  • med éin gong
    straks
  • om gongen
    så mykje eller så mange (av det som er nemnt) for kvar einskild gong
    • kome to og to om gongen;
    • vere vald for fire år om gongen
  • på éin gong
    samstundes
  • éin gong for alle
    slik at ein ikkje treng ta det opp att meir
    • seie det éin gong for alle;
    • betale éin gong for alle

isolere

isolera

verb

Opphav

av italiensk isolare, av isola; av latin insula ‘øy’

Tyding og bruk

  1. stengje ute, sperre av frå omverda
    Døme
    • det galdt å finne smitteberaren og isolere han
  2. unngå sosialt samkvem
    Døme
    • innflyttarane hadde lett for å isolere seg
  3. skilje ut og plassere for seg sjølv
    Døme
    • ingen har enno klart å isolere smittestoffet
    • brukt som adjektiv
      • eit isolert tilfelle;
      • det var berre isolerte episodar
  4. forsyne med isolasjon (2);
    Døme
    • huset var dårleg isolert;
    • rå luft isolerer dårleg

Faste uttrykk

  • isolerande språk
    språk utan bøyings- og avleiingsformer;
    jamfør analytisk språk og syntetisk språk
  • sjå isolert frå
    sjå på eller vurdere utan samanheng med noko anna
    • seksuelle overgrep må ikkje bli sett isolert frå andre typar overgrep
  • sjå isolert på
    sjå på eller vurdere utan samanheng med noko anna
    • ein må ikkje sjå isolert på saka;
    • ein kan ikkje sjå isolert på kvar enkelt sak for seg
  • vurdere isolert
    sjå på utan samanheng med noko anna
    • spørsmålet kan ein ikkje vurdere isolert berre for barneskulen

omstende

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin circumstantia

Tyding og bruk

  1. forhold, tilhøve;
    Døme
    • særlege omstende som gjev grunnlag for fritak
  2. Døme
    • under alle omstende
  3. vilkår i omgjevnadene
    Døme
    • leve under vanskelege ytre omstende

Faste uttrykk

  • formildande omstende
    tilhøve som fører til mildare straff eller dom
    • retten meiner at det er fleire formildande omstende i denne saka
  • i omstende
    gravid
  • skjerpande omstende
    tilhøve som fører til strengare straff

negativ 2

adjektiv

Opphav

frå latin; jamfør negere

Tyding og bruk

  1. nektande
    Døme
    • få negativt svar
    • brukt som substantiv: noko som blir peikt ut som usant eller ukorrekt
      • testen kan i somme tilfelle gje falske negativar eller falske positivar
  2. som er dårlegare enn venta;
    som manglar noko;
    Døme
    • den svenske sigeren var eit negativt resultat for Noreg;
    • positive og negative sider ved å bu i ein storby
  3. lite gjevande eller oppmuntrande;
    Døme
    • negativ kritikk
  4. Døme
    • han er alltid så negativ;
    • ho var negativ til endringane
  5. Døme
    • eit negativt samsvar
  6. i medisin: som ikkje inneheld det ein har testa for
    Døme
    • graviditetstesten var negativ
  7. i matematikk: som er mindre enn null
    Døme
    • negative tal