Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
181 treff
Nynorskordboka
181
oppslagsord
tanke
2
II
tanka
verb
Vis bøying
Opphav
av
tank
Tyding og bruk
fylle flytande drivstoff eller anna på ein
tank
Døme
tanke opp eit fly
;
ha behov for å tanke
Artikkelside
tanke
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
danke
;
samanheng
med
takk
(
1
I)
og
tykkje
Tyding og bruk
det å tenkje på noko
;
tankeverksemd
Døme
vere klar i tanken
;
kome i djupe tankar
;
ha noko i tankane
;
tankane gjekk i alle retningar
det ein tenkjer
;
førestilling i medvitet
Døme
berre ha éin tanke i hovudet
;
ein edel tanke
;
eg kan ikkje halde ut den tanken
;
tanken slo ned i han
;
leike med tanken
måte å tenkje om noko på
;
syn
(8)
,
oppfatning
(2)
,
formeining
Døme
tenkje gamle tankar
;
tanken har slått meg
;
kven har sett dei på den tanken?
ha høge tankar om seg sjølv
evne til tenking
;
forstand
,
intelligens
,
vit
Døme
den menneskelege tanken
;
late tanken vere fri
;
ein tankens mann
plan
(
1
I)
,
meining
,
avgjerd
,
føremål
Døme
jau, det er tanken
;
det var tanken å kome
;
tanken bak vedtaket
medfølande
tanke
(
1
I
, 3)
;
omsorg
,
omsyn
,
omtanke
(2)
Døme
ho har slik tanke for dei sjuke
;
sende ein tanke til dei fattige
lita mengd av noko
;
smak
(3)
Døme
ein tanke sukker i teen
;
flytte bordet ein tanke lenger til høgre
Faste uttrykk
ein tanke
lite grann
;
ein smule
ein tanke sukker i teen
;
flytte bordet ein tanke lenger til høgre
falle i tankar
vere åndsfråverande
få ut av tankane
slutte å tenkje på
ho fekk ikkje hendinga ut av tankane
med tanke på
av eller med omsyn til
;
når det gjeld
Artikkelside
grave
2
II
grava
verb
kløyvd infinitiv:
grava
Vis bøying
Opphav
norrønt
grafa
Tyding og bruk
lage fordjuping i jorda
;
hakke, spa, bryte opp
Døme
grave i jorda med spade
;
han grev i jorda med hendene
;
dei grov ei grøft
;
det vart grave kjellar
;
grisen er fæl til å rote og grave
få tak i ved å
grave
(
2
II
, 1)
Døme
grave gull
gravere
Døme
grave inn namn i ringen
leite, undersøkje, få fram
Døme
grave og spørje
;
grave i sakene til andre
;
grave seg i nasen
verkje, gnage, nage (psykisk)
Døme
det er noko som grev han
skrike
(
2
II)
Døme
kråka grev
lage til fisk med å gni han inn med ei særskild krydderblanding og leggje han i press
Døme
grave laks, makrell og sild
brukt som adjektiv
graven laks med sennepssaus
Faste uttrykk
den som grev ei grav for andre, fell sjølv i henne
den som planlegg å skade andre, risikerer å bli offer for desse planane sjølv
grave fram
bruke spade for å få fram noko
grave fram ein stein
finne ved å undersøkje nøye
grave fram nye moment i saka
grave i hop
sanke saman
dei grov i hop pengar
grave ned
lage hol i jorda, leggje noko ned i holet og dekkje med jord
grave ned kablar
grave opp
fjerne jord og ta opp det ein finn
grave opp poteter
trengje ned i og løfte opp jordlag eller liknande
potetopptakaren grev opp jorda
grave seg ned
lage eit holrom som ein kan søkje ly i
grave seg ned i snøen
i overført tyding: bli svært oppteken av
grave seg ned i stoffet
grave si eiga grav
sjølv vere årsak til at ein mislykkast
grave til seg
kare til seg
her gjeld det å grave til seg, utan tanke på andre
grave ut
få fram frå jord eller anna som dekkjer
Osebergskipet vart grave ut i 1904
lage fordjuping, grøft eller liknande ved å fjerne jord
grave ut tomta
;
elva grev ut jorda
Artikkelside
øyre
2
II
,
øyra
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
eyra
n
Tyding og bruk
kvart av to høyreorgan hos menneske og dyr, plassert på kvar side av hovudet
Døme
ha store, utståande øyre
;
ha ringar i øyra
;
ein hund med hengande øyre
øyre
(
2
II
, 1)
brukt særleg med tanke på det å få eller oppfatte høyrselsinntrykk
Døme
ein svak lyd nådde øyra
;
leggje øyret til og lytte
;
halde seg for øyra
;
høyre dårleg på høgre øyret
sans, forståing
;
jamfør
musikkøyre
,
språkøyre
Døme
ha eit godt øyre for musikk
utståande, øyreliknande del av noko
;
jamfør
eseløyre
(2)
Døme
øyra på ei gryte
Faste uttrykk
bli heit om øyra
bli opphissa
det indre øyret
del av høyreorgan for balanse og høyrsel på innsida av kroppen
;
labyrint
(3)
det ytre øyret
del av høyreorgan på utsida av kroppen
ein skal høyre mykje før øyra dett av
brukt for å uttrykkje sterk undring eller forarging
få dottar i øyra
brått få nedsett høyrsel for kortare tid på grunn av ytre påverknad
få så øyra flagrar
bli kraftig irettesett
;
få sterk kritikk
gå inn av det eine øyret og ut av det andre
bli gløymd like snart som ein høyrer det
ha ein rev bak øyret
vere lur eller underfundig
ha øyra med seg
følgje godt med
halde i øyra
passe strengt på (at ein annan oppfører seg rett)
ikkje vilje høyre på det øyret
avvise noko som ein annan nemner
lukke øyra for
låst som ein ikkje høyrer eller legg merke til noko
dei lukka øyra for alle åtvaringar
låne øyre til
høyre velvillig på
med eit halvt øyre
utan å høyre godt etter
læraren lytta med eit halvt øyre
musikk i øyra
noko ein blir glad for å høyre
desse lovnadene lyder som musikk i øyra
sitje med lange øyre
lytte nysgjerrig
skurre i øyra
vere lite truverdig
skamrosinga skurra i øyra
smile frå øyre til øyre
vere svært blid
;
smile breitt
snakke/tale for dauve øyre
ikkje få gjennomslag for ideane sine
dei har gode poeng, men snakkar diverre for dauve øyre
;
heile karrieren har ho tala for dauve øyre
spisse øyra
høyre godt etter
no må de spisse øyra!
dei spissa øyra da ho fortalde om hendinga
til langt/opp over øyra
svært mykje
setje seg i gjeld til langt over øyra
;
ha lån til opp over øyra
tute øyra fulle
stadig gjenta noko
media tutar øyra fulle på oss om klimakrise
;
vi fekk tuta øyra fulle om valet
tørr bak øyra
vaksen, med naudsynt røynsle
ho har berre så vidt fylt 18 og er knapt tørr bak øyra
;
han er framleis ikkje tørr bak øyra
Artikkelside
tenkje
,
tenke
tenkja, tenka
verb
Vis bøying
Opphav
av
norrønt
þekkja
med påverknad frå
lågtysk
denken
Tyding og bruk
binde saman førestillingar til tankar, drive tankeverksemd
;
resonnere
Døme
tenkje
logisk
;
tenkje
seg til resten
;
tenkje
ut ei løysing
;
tenkje
før ein taler
;
sitje og tenkje
;
eg tenkjer betre når eg skriv
;
det var rart, tenkte han
brukt som adjektiv:
eit tenkjande menneske
;
tenkjande vesen
rette medvitet mot noko
Døme
det ein ikkje kan få, nyttar det lite å
tenkje
på
;
eg tenkjer ofte på deg
;
tenkje
bakover i tida
;
ho kom til å tenkje på ei historie
førestille seg
Døme
eg kan tenkje meg at det var vanskeleg
;
ei slik løysing er lett å tenkje seg
brukt som adjektiv:
eit tenkt døme
rå seg til, ha i sinne, ha som plan
;
etle
(1)
Døme
kva har du tenkt å gjere?
tenkje
på å gå
;
som tenkt, så gjort
ha omsorg
eller
tanke for
Døme
ikkje tenk på meg
;
dei er gode til å tenkje på andre
ha som synspunkt
;
meine
(3)
,
synast
(3)
Døme
kva tenkjer du om saka?
ikkje bry seg med kva dei andre tenkjer
;
dei tenkte det var lurt å byrje tidleg
brukt for å uttrykkje overrasking
Døme
tenk det!
tenkje seg til at eg skulle sjå deg her
Faste uttrykk
ha tenkt til
ha som plan
;
skulle
(1)
,
vilje
(
2
II
, 4)
,
kome til å
(1)
dei har tenkt til å gifte seg
;
skeiseløparen har tenkt til å leggje opp
;
hunden har tenkt til å bade
kunne tenkjast
vere mogleg
det kan tenkjast at dei har gløymt heile greia
kunne tenkje seg
ha hug til
;
ynskje seg
ein kunne tenkje seg ei pause no og då
;
eg kan tenkje meg litt godt å drikke til maten
tenkje etter
samle tankane
;
fundere
(2)
,
grunde
når eg tenkjer etter, så trur eg det finst ei løysing
tenkje framover
tenkje på tida som er framfor ein
;
planleggje
vi må tenkje framover, på komande generasjonar
tenkje gjennom
gruble over noko
;
fundere på
tenkje gjennom spørsmålet
;
ta seg tid til å tenkje gjennom saka
tenkje høgt
snakke med seg sjølv
;
gje uformelt uttrykk for meininga si
lat oss tenkje høgt om korleis vi skal handtere dette
tenkje om att
revurdere meininga si, tru om att
om du trur det, må du tenkje om att
tenkje over
vere merksam på
ein må tenkje over korleis ein snakkar
tenkje grundig på
;
gruble
,
fundere
tenkje over livet sitt
tenkje seg om
grunde over noko i tankane
;
gruble
,
tenkje etter
tenkje seg om to gonger
;
tenkje seg om før ein seier noko
tenkje sitt
gjere seg opp si eiga meining
dei tenkjer no sitt om det heile
tenkje så det knakar
tenkje grundig
han tenkte så det knaka
tenkje ut
finne fram til noko ved tankeverksemd
;
kome opp med
tenkje ut ein slu plan
vere tenkt til
vere
etla
til
;
vere mynta på
pengane er tenkte til nye datamaskinar
Artikkelside
kome
2
II
,
komme
2
II
koma, komma
verb
kløyvd infinitiv:
koma, komma
Vis bøying
Opphav
norrønt
koma
Tyding og bruk
nærme seg
;
vere i rørsle mot
Døme
det kjem folk
;
der kjem toget
;
dei kom farande i full fart
;
hunden kom springande
;
kom no, da!
nå fram (til ein stad, ein tilstand eller ei stilling)
;
møte opp, vitje
Døme
dei kom samstundes
;
dei kom ikkje fram før etter middag
;
endeleg kjem våren
;
det kom regn på isen
;
sorga kom over han
;
pakka kom fram i går
;
kom snart att!
bli sett i ei viss stilling, tilstand eller situasjon
Døme
kome
i brann
;
ho er
komen
til medvit
;
han
kom
til skade
;
kome
til krefter etter sjukdomen
;
kome til seg sjølv att
;
kome i tankar om noko
;
dei kom raskt i god stemning
syne seg
;
dukke opp
Døme
spirene
kjem
til våren
;
ho kom fram frå gøymestaden
;
bilen kom rundt svingen
;
boka kom ut i haust
;
saka kjem i avisa i morgon
;
det kom fram mykje misnøye på møtet
gå ut frå
;
stamme frå
Døme
ein stad må pengane kome frå
;
dei kjem frå ei stor slekt
;
kvar kjem du frå?
følgje
(
3
III
, 2)
Døme
det kjem i neste kapittel
;
dei kom rett etter oss
;
vi skal på hytta i helga som kjem
;
etter a kjem b
brukt som adjektiv:
komande generasjonar
nå (til eit visst punkt, ein viss tilstand eller liknande)
Døme
båten kom vel i hamn
;
dei kom trygt over fjellet
;
kome til semje om noko
;
kome gjennom boka
;
kome på fote att
;
kome til makta
;
vi kjem ingen veg utan hjelp
;
dette problemet kjem vi ikkje forbi
vere utstyrt (med)
Døme
bilen kjem med firhjulsdrift
få orgasme
Faste uttrykk
ikkje kome på tale
vere uaktuelt
det kjem ikkje på tale at du får meir sjokolade no
kom an!
skund deg!
bli med!
kome an på
vere avhengig av
det kjem an på om eg får fri den dagen
kome av
ha opphavet sitt i
konfliktane kom av dårleg kommunikasjon
kome borti
støyte borti
;
røre ved
eg kom borti kaffikoppen så han velta
ha å gjere med
;
få kontakt med
uroe seg for at ungdomane kjem borti narkotika
kome for ein dag
bli avslørt
;
bli oppdaga
det kom for ein dag at dei hadde underslått pengar frå kassa
kome fram med
vise, røpe
kome godt med
vere til god nytte eller hjelp
dei ekstra kronene kom godt med
kome i gang
byrje
kome opp i
bli dregen inn i noko utan å vilje det
ho kjem stadig opp i problem
bli trekt ut til å ha eksamen i
eg håper eg ikkje kjem opp i matte til eksamen
kome opp med
finne fram til, føreslå
dei kom opp med mange gode idear
kome over
støyte på
;
finne tilfeldig
dei kom over eit godt tilbod
leggje motgang eller krise bak seg
han kom aldri over at mora døydde så tidleg
kome på
få ein idé eller tanke
;
hugse
eg kjem ikkje på noka betre forklaring
;
plutseleg kom eg på at eg hadde gløymt møtet
kome seg
bli betre
planta kom seg da ho fekk vatn
;
han kjem seg etter sjukdomen
;
ho har kome seg i matte
kome seg frå
lure seg unna noko
kome til livs
få gjort ende på (noko eller nokon)
dette problemet må vi kome til livs
kome til verda
bli fødd
han kom til verda i 1994
kome til å
om framtid:
skulle
(1)
,
vilje
(
2
II
, 4)
ho kjem til å greie oppgåva
;
kome
til å miste synet
slumpe
;
få høve til
han kom til å tenkje på noko
kome ut
bli gjeven ut
den første plata deira kom ut i vår
bli kjend
det som hende, må aldri kome ut
stå fram
;
fortelje til andre at ein er skeiv
ho kom ut som lesbisk da ho flytta heimanfrå
kome ut av det
miste samanhengen
;
miste tråden
midt i talen kom han ut av det
kome ut for
bli utsett for
eg kom ut for eit uhell i går
Artikkelside
tvangstanke
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i medisin: bestemt tanke eller idé som ikkje lar seg endre ved hjelp av fornuft eller informasjon
;
tvangsførestilling
Artikkelside
tvangsførestilling
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i medisin: bestemt
førestilling
, idé eller tankerekke som ikkje lar seg endre ved hjelp av fornuft eller informasjon, og som er eit hinder i kvardagen
;
tvangstanke
idé eller tanke som ein ikkje kan frigjere seg frå
;
fiks idé
Døme
vi må fri oss frå tvangsførestillinga om at økonomien alltid må vekse
Artikkelside
vakker
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
,
same opphav som
norrønt
vakr
;
jamfør
vak
(
2
II)
Tyding og bruk
med særs tiltalande utsjånad
;
fager
,
ven
(
2
II)
,
pen
(1)
Døme
vere ung og vakker
;
eit vakkert barn
;
vere vakrare enn nokon gong
;
ho hadde eit vakkert andlet
;
du er det vakraste eg veit
;
ei vakker brur
;
måle eit vakkert bilete
som etterledd i ord som
bråvakker
bælvakker
smellvakker
med svært tiltalande eigenskapar
;
nydeleg
(3)
,
framifrå
(1)
Døme
i dag har vi vakkert vêr
;
det vart ein vakker dag
;
sjå ut over eit vakkert landskap
;
nyte den vakre utsikta
;
eit vakkert minne
brukt som adverb:
sjøen låg vakkert til
som gjer sterkt positivt inntrykk
;
gripande
,
rørande
(1)
Døme
spele eit vakkert musikkstykke
;
ei vakker historie
;
seie nokre vakre ord
brukt som adverb:
syngje vakkert
;
pianoet lyder vakkert
som vitnar om god moral
;
god
(10)
,
elskverdig
,
snill
(2)
Døme
ei vakker handling
;
det låg ein vakker tanke bak
Faste uttrykk
ein vakker dag
ein eller annan gong
;
før eller sidan
ein vakker dag skal vi få rydda garasjen
vel og vakkert
i god behald
;
velberga
katta kom seg vel og vakkert ned frå treet
Artikkelside
skarp
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
skarpr
Tyding og bruk
som skjer godt
;
med kvass kant eller spiss
Døme
ein skarp kniv
;
skarpe klør
;
hogge med den skarpaste øksa
spiss, brå
Døme
eit skarpt hjørne
;
ein skarp sving
;
skjere med ein skarpare vinkel
klar og tydeleg
;
markert
Døme
skarpe andletsdrag
;
gjere biletet litt skarpare
;
dra ei skarp grense
om luft, lukt, lyd eller lys: bitande, stikkande
;
gjennomtrengjande
;
blendane, sterk
;
kvass
(
2
II
, 2)
Døme
skarp vårluft
;
ein ost med skarp lukt
;
ho hadde ei skarp røyst
;
ein morgon med skarpt lys
om jord: full av sand og stein
;
mager
(
2
II
, 3)
Døme
ein furumo med skarp jord
om sans eller sanseorgan: som oppfattar klart
;
god
Døme
ha skarpt syn
;
ha eit skarpt øyre
rask i tanke og oppfatning
;
gløgg, intelligent
Døme
dei skarpaste forskarane
hard, streng, nådelaus
;
kvass
(
2
II
, 5)
Døme
få skarp kritikk
;
gje ei skarp irettesetjing
;
vere under skarpt oppsyn
;
det vart ei skarp tevling
brukt som
adverb
:
sjå skarpt på nokon
som har prosjektil
Døme
skarpe skot
brukt som
substantiv
:
skyte med skarpt
kvikk, rask
Døme
det gjekk i skarpt trav
Faste uttrykk
ein skarp ein
dram med sterkt brennevin
ta seg ein skarp ein
gjere det skarpt
prestere svært godt
han gjorde det skarpt til eksamen
ikkje den skarpaste kniven i skuffa
ikkje blant dei klokaste
;
mindre intelligent
skarp tunge
krass og direkte måte å snakke på
ein forfattar med skarp tunge og ein kvass penn
skarpt føre
skiføre med hard, grovkorna snø
Artikkelside
1
2
3
…
19
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
19
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100