Avansert søk

348 treff

Nynorskordboka 348 oppslagsord

stykkje, stykke 2

stykkja, stykka

verb

Tyding og bruk

Døme
  • stykkje opp

stykke 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt stykki; samanheng med stokk (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • bryte av eit stykke sjokolade;
    • skjere to store stykke av kaka;
    • lese det første stykket av boka;
    • eit stykke av åkeren;
    • lese eit stykke av ei bok
  2. einskild ting eller individ av fleire liknande;
    forkorta stk.
    Døme
    • epla kostar to kroner stykket;
    • kjøpe fire stykke av kvart slag;
    • det kjem fem stykke til middag
  3. unikt eller spesielt eksemplar av noko
  4. del av veg;
    Døme
    • katten følgde etter meg eit stykke;
    • hytta låg eit stykke frå sjøen
  5. i overført tyding: del av lengre prosess eller tidsperiode
    Døme
    • eit stykke ut i skuleåret får dei praktiske testar;
    • det er eit godt stykke att fram til dei blir einige
  6. (kortare) tekst;
    Døme
    • skrive eit stykke i avisa
  7. kunstnarleg arbeid
    Døme
    • eit stykke av Ibsen;
    • spele eit stykke av Grieg
  8. arbeid eller oppgåve som er i gang eller som er utført;
    Døme
    • eit godt stykke arbeid;
    • eit fantastisk stykke kunst

Faste uttrykk

  • eit stivt stykke
    noko som er (for) drygt å seie
  • eit stykke på veg
    til ei viss grad;
    til dels
    • eg forstår argumenta eit stykke på veg
  • i det stykket er dei like
    på det punktet er dei like
  • i stumpar og stykke
    i veldig små bitar;
    i fillebitar
    • rive arka i stumpar og stykke
  • i stykke
    i ulike bitar;
    frå kvarandre
    • rive brevet i stykke;
    • glaset fall og gjekk i stykke
  • når det kjem til stykket
    når det verkeleg gjeld
  • stykke for stykke
    bit for bit
  • to alner av same stykket
    to av same (dårlege) slaget

flå 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt flá, opphavleg ‘avflådd barkstykke’; samanheng med flå (5

Tyding og bruk

stykke av kork, tre eller liknande festa til fiskegarn for å halde det oppe;

ryke

ryka

verb

Opphav

norrønt rjúka

Tyding og bruk

  1. sende ut røyk eller damp;
    Døme
    • det ryk frå pipa;
    • omnen ryk;
    • det ryk av kaffien;
    • hesten er så varm at det ryk av han
  2. røre seg raskt;
    Døme
    • sjøen rauk;
    • prisane rauk i vêret;
    • ryke over ende;
    • ryke i golvet
  3. gå i stykke;
    Døme
    • koppen rauk sund;
    • ekteskapet har roke;
    • korsbandet rauk
  4. tape (2, 1), miste;
    forsvinne;
    gje tapt
    Døme
    • ryke 3–5 i ein fotballkamp;
    • der rauk den sjansen;
    • da de la om vegen, rauk dei siste kundane

Faste uttrykk

  • ryke i hop
    byrje å slåst
  • ryke og reise
    ha seg langt vekk;
    dra dit peparen gror
    • ryk og reis!
    • ho var rasande og bad dei ryke og reise
  • ryke opp
    blåse opp til storm
  • ryke opp i
    havne eller kome i ein konflikt
    • dei rauk opp i slåstkamp
  • ryke uklar
    bli uvener
    • han rauk uklar med resten av gruppa
  • ryke ut
    bli slegen ut av ein konkurranse, turnering eller liknande
    • laget rauk ut i kvartfinalen;
    • partiet kjem til å ryke ut av kommunestyret
  • vere så dum at det ryk av ein
    vere veldig tåpeleg
    • du er så dum at det ryk av deg!

stykk

substantiv inkjekjønn

Opphav

same opphav som stykke (1

Tyding og bruk

eksemplar;
forkorta stk.
Døme
  • bestille tre stykk billettar

Faste uttrykk

  • per stykk
    for kvart eksemplar;
    for kvart stykke
    • det kostar ti kroner per stykk

kjepp

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt keppr

Tyding og bruk

  1. stykke av kvista grein;
    stav
    Døme
    • jage dyra med ein kjepp
  2. eike i hjul

Faste uttrykk

  • som kjeppar i hjul
    i stor fart;
    utan vanskar
  • stikke kjeppar i hjula for
    lage vanskar for

flis 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt flís

Tyding og bruk

  1. lite, avlangt, tynt og flatt stykke av noko, særleg av tre;
    Døme
    • spikke fliser;
    • få flis i fingeren;
    • tynn som ei flis
  2. i overført tyding: tynn person

Faste uttrykk

  • snu på flisa
    prøve ein ny framgangsmåte

vegbit, vegbete

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lite stykke veg;

vegstump

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lite stykke veg (1)

vegstykke

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

stykke eller del av veg (1)
Døme
  • det vanskelege vegstykket mellom Vik og Voss