Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 15 oppslagsord

strupe 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt str(j)úpi

Tyding og bruk

  1. fremre del av halsen
    Døme
    • flyge i strupen på ein
    • øvste del av luft- og matrøyret
      • det kom nokre rare lydar frå strupen
  2. smal opning

Faste uttrykk

  • fukte strupen
    drikke (litt)
  • setje kniven på strupen
    gje ein siste frist, varsel

leske

leska

verb

Opphav

av lågtysk leschen ‘sløkkje’

Tyding og bruk

  1. helle vatn over (brend kalk)
  2. sløkkje tørsten;
    Døme
    • leske seg med kald drikke;
    • leske strupen

Faste uttrykk

laryngitt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

betennelse i strupen

kniv

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt knífr

Tyding og bruk

  1. reiskap (samansett av skaft og blad (2)) med egg til å skjere med
    Døme
    • ete med kniv og gaffel
  2. skjerande arbeidsdel i maskin
    Døme
    • kniven i ein slåmaskin

Faste uttrykk

  • ikkje den skarpaste kniven i skuffa
    ikkje blant dei klokaste;
    mindre intelligent
  • kamp på kniven
    hard kamp
    • det er ein kamp på kniven for å halde på lokalsjukehusa
  • kniven på strupen
    trugsel eller krav om å utrette eller bestemme seg for noko
    • han har kniven på strupen;
    • ho får kniven på strupen;
    • dei set kniven på strupen til styret;
    • dette er eit lag med kniven på strupen;
    • for mange er det kniven på strupen
  • kome under kniven
    bli operert
  • krig på kniven
    skarp motsetnad;
    kamp utan skånsel

kvelartak

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. tak (2, 1) om strupen eller halsen
    Døme
    • ta kvelartak på nokon
  2. i overført tyding: kontroll som fører til øydelegging eller lamming
    Døme
    • ta kvelartak på lokale initiativ

kanadagås

substantiv hokjønn

Opphav

førsteleddet av Canada

Tyding og bruk

stor, opphavleg nordamerikansk, gråbrun gås med svart hals og kvit flekk på strupen;
Branta canadensis

kniven på strupen

Tyding og bruk

trugsel eller krav om å utrette eller bestemme seg for noko;
Sjå: kniv
Døme
  • han har kniven på strupen;
  • ho får kniven på strupen;
  • dei set kniven på strupen til styret;
  • dette er eit lag med kniven på strupen;
  • for mange er det kniven på strupen

slakte

slakta

verb

Opphav

lågtysk slachten av slan ‘slå’

Tyding og bruk

  1. avlive, drepe dyr som skal brukast til mat
    Døme
    • slakte grisen til jul;
    • slakte ned buskapen;
    • slakte fiskskjere over strupen på fisk, bløgge
  2. myrde, slå ned
    Døme
    • folk vart slakta (ned)
  3. gje ein drepande dom, kritikk
    Døme
    • avisene slakta framsyninga
  4. hogge opp;
    fjerne viktige delar
    Døme
    • slakte ein bil

harke 3

harka

verb

Opphav

truleg lydord

Tyding og bruk

  1. klare strupen;
    kremte, hoste
    Døme
    • han harka og hosta i eitt køyr
  2. om motor: gå ujamt
    Døme
    • motoren harka og hosta

guttural 2

adjektiv

Opphav

av latin guttur ‘svelg, strupe’

Tyding og bruk

  1. som gjeld strupen
  2. om språklyd: som blir laga med tungeryggen mot den mjuke ganen;