Avansert søk

Nynorskordboka 8 oppslagsord

strang

adjektiv

Opphav

norrønt strangr; same opphav som streng (

Tyding og bruk

ram (, skarp (, 4), sterk (10)

Døme

det var slik strang smak på sausen

streng 2

adjektiv

Opphav

same opphav som strang; samanheng med streng (

Tyding og bruk

hard (3) og nådelaus;
urokkeleg, stri
Døme
- vere ei streng mor;
- vere streng, men rettferdig;
- få ei streng straff;
- setje strenge krav til seg sjølv;
- vere under strengt vakthald
- brukt som adverb:
  dømme nokon strengt;
  sjå strengt på nokon
hard (5);
barsk, sterk;
slitsam
Døme
- strenge vintrar;
- streng kulde;
- ta ein streng slankekur;
- ha ei streng teneste
absolutt (2, 1), vilkårslaus
Døme
- med streng konsekvens
- brukt som adverb:
  halde strengt på tradisjonane;
  her er røyking strengt forbode

Faste uttrykk

strengt teke
i røynda;
sant å seie;
eigenleg (3), faktisk (2)

strange

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt strangaviðr; av strang

Tyding og bruk

tynn trestamme utan topp og greiner

Døme

bjørkestrange;
sage opp nokre strangar til ved

vedstrange

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

strange nytta til ved (, 2)

strangle 2

substantiv hankjønn

Opphav

Tyding og bruk

lang, tynn stong
lang, tynn skapnad eller ting

strangle 1

substantiv hokjønn

Opphav

Tyding og bruk

langt, tynt tre

råte

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med rå (

Tyding og bruk

stong, raje, troe;

bjørkestrange

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

strange av bjørk