Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
7 treff
Nynorskordboka
7
oppslagsord
store og små
Tyding og bruk
vaksne og barn
;
Sjå:
stor
Artikkelside
stor
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
stórr
Tyding og bruk
som tek mykje plass
eller
rom
;
diger, dryg, svær,
motsett
liten
Døme
ei stor bygd
;
store hus
;
vekse seg stor og sterk
;
vere stor for alderen
;
ein stor flokk, familie
som uttrykk for redsle
eller
undring:
gjere store auge
brei
eit stort smil
god
,
varm
ha eit stort hjarte
i
musikk
:
den store oktaven
–
oktaven nedanfor den vesle oktaven
som gjer mykje av seg
;
monaleg
,
omfattande
Døme
ei stor verksemd
;
Noreg har vore ein stor tørrfiskeksportør
;
tene store pengar
;
ein stor del av folket
;
stor skilnad
;
gjere stor skade
;
i stor målestokk
;
selje, kjøpe i stort
;
gjere nokon ei stor teneste
vesentleg
,
viktig
eit av dei store politiske spørsmåla føre valet
;
det store spørsmålet er ...
;
dra opp dei store linjene
;
i store drag
;
ei stor glede, sorg
høg
(
1
I)
(ikkje) ha store tankar om noko(n)
sterk
bruke store ord
ved oppgjeving av ein sum, eit mål, ei vekt
kor stor vart fangsten?
huset er 104 m
2
stort
som
adverb
glede seg stort over, til noko
;
dominere stort
med nekting
ikkje ete stort
;
ikkje sjå stort anna enn bilar på turen
;
ho kan ikkje vere stort over 20 år
i
komparativ
arbeide for større rettferd
absolutt
komparativ
: heller dryg
ein større lekkasje
;
det var ikkje noko større med snø
i
superlativ
med største glede
som har høg (sosial) stilling
Døme
vere ein stor mann i kommunen
dugande
,
vidkjend
ho har vorte ein stor forskar
;
ein stor vitskapsmann, forfattar, idrettsmann
;
det blir nok noko stort av henne
ovmodig
bli, vere stor på det
fin
,
flott
(
3
III)
Døme
(ikkje) vere stort van
;
halde ein stor middag, eit stort selskap
ikkje småleg
vere stor nok til å vedgå ein feil
;
sjå stort på det
ordentleg
,
retteleg
du er ein stor tosk, ein stor unge
full
,
heil
(
1
I)
den store kjærleiken
fullstendig
det store tomrommet
i utrop:
du store Gud, kinesar, min!
Faste uttrykk
i det store og heile
alt i alt, stort sett, jamt over
store og små
vaksne og barn
vere stor i kjeften
bruke sterke ord
;
vere skrytete
Artikkelside
stein
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
steinn
Tyding og bruk
fast og hardt mineralsk materiale som finst i store og små stykke i jordskorpa
;
berg
(1)
,
fjell
(3)
;
til skilnad frå
jord
(3)
,
sand
(1)
og
grus
(
1
I)
Døme
bryte stein
;
i Noreg er det mykje stein
som etterledd i ord som
gråstein
kalkstein
kleberstein
blokk eller klump av
stein
(
1
I
, 1)
Døme
kaste stein
;
få stein i skoen
;
hoppe frå stein til stein over elva
;
steinane rasa ned fjellsida
som etterledd i ord som
kampestein
småstein
stykke som er tilhogge av
stein
(
1
I
, 1)
eller
laga av betong, tegl
eller liknande
og nytta til eit særskilt føremål
Døme
reise ein stein på grava
;
leggje ny stein på taket
som etterledd i ord som
bautastein
gravstein
murstein
slipestein
stabbestein
teglstein
edelt (fargerikt)
mineral
(1)
brukt i smykke
;
smykkestein
Døme
edle steinar
som etterledd i ord som
edelstein
smykkestein
frø av steinfrukt med hardt skal rundt
Døme
spytte ut steinen
som etterledd i ord som
plommestein
sviskestein
hardt frø i bær
Døme
druer utan stein
i
medisin
: liten fast lekam som blir skild ut, særleg i kjertlar
som etterledd i ord som
gallstein
nyrestein
testikkel
Faste uttrykk
byggje/leggje stein på stein
arbeide tolmodig for å nå eit mål
bedrifta bygde stein på stein i etableringsfasen
;
vi må leggje stein på stein for å få framgang
ein skal ikkje kaste stein når ein sit i glashus
ein bør ikkje kritisere andre for noko ein sjølv kan kritiserast for
erte på seg stein
terge
til den aller rolegaste blir oppøst
falle ein stein frå nokons hjarte
bli fri frå ei tung
bør
(
1
I
, 2)
det fall ein stein frå hjartet hans da han fekk vite sanninga
få ein stein til å gråte
få den mest kjenslelause til å ynkast over nokon
ha eit hjarte av stein
vere hard og kjenslelaus
hard som stein
svært hard
hoggen/skriven i stein
umogleg å endre
framtida er ikkje hoggen i stein
;
planane er ikkje skrivne i stein
ikkje liggje att stein på stein
vere eller bli heilt øydelagd
kaste den første steinen
vere den første til å døme eller kritisere
kaste stein i glashus
kritisere nokon for noko ein sjølv har gjort feil
opposisjonspartiet kastar stein i glashus
leggje stein til børa/byrda
auke vanskane for andre
denne lova legg stein til byrda for dei som er komne i ein vanskeleg situasjon
;
den låge lønsveksten la stein til børa
snu kvar stein
undersøkje nøye
;
saumfare
sove som ein stein
sove tungt
steinar for brød
noko verdilaust i staden for noko nyttig
Artikkelside
små
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
smár
;
fleirtal av
liten
Tyding og bruk
med liten storleik
eller
lite omfang
Døme
rive noko i små bitar
;
små avlingar
;
små kommunar
;
små barn leikte i sandkassa
;
små marginar
;
ha små tankar om nokon
småleg, gjerrig
Døme
store menn kan vere små i mange ting
dårleg, skral
Døme
leve i små kår
;
små voner til betring
;
det er smått med bær i år
;
sjå smått ut
brukt som
substantiv
: barn
Døme
kona skal ha små
;
store og små er velkomne
brukt som substantv: folk med beskjeden sosial posisjon
Døme
dei små i samfunnet
brukt som
adverb
: i liten mon
Døme
det gjekk smått framover
Faste uttrykk
dei små timane
timane etter midnatt
byen stilna av mot dei små timane
i det små
i liten målestokk
drive i det små
i smått
i små porsjonar eller mengder
kjøpe i smått
;
selje ut i smått
i stort og smått
i alt
eit samarbeid i stort og smått
med stort og smått
alt i alt, med barn og vaksne
vi var tolv med stort og smått
smått om senn
litt etter litt
smått om senn skjer det ei endring
så smått
i liten mon
det regna så smått
;
byrje så smått å bli redd
Artikkelside
leikegrind
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
karm
eller
ramme til å plassere lite barn i så det kan leike trygt
i overført tyding: stad ein kan leike og utfalde seg
Døme
den barske jostedalsnaturen er leikegrind for store og små
heimebane
Døme
leikegrinda på Bislett
Artikkelside
furnere
furnera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
Tyding og bruk
forsyne
,
utruste
,
skaffe
(
1
I)
Døme
journalisten furnerte lokalavisa med store og små nyhende
Artikkelside
fugleart
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
undergruppe av fuglar
;
jamfør
art
(2)
Døme
store og små fuglearter
;
ei vanleg fugleart i området
;
oppdage ei ny fugleart
Artikkelside