Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
29 treff

Nynorskordboka 29 oppslagsord

snuse

snusa

verb

Opphav

kanskje frå lågtysk; truleg samanheng med snute (2

Tyding og bruk

  1. kjenne lukta av noko med å dra vêret gjennom nasen;
    nase (2, vêre
    Døme
    • bikkja snuste og slikka
    • spionere
      • gå og snuse;
      • snuse etter noko
    • lukte granskande
      • hunden snuste på meg
  2. bruke, ta snus (2)

Faste uttrykk

  • snuse i
    stikke nasen i (sakene til anna folk)
  • snuse opp
    spore opp
Artikkelside

nase 2

nasa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av nase (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • kua nasa på maten;
    • nase opp noko
  2. Døme
    • nase etter noko
Artikkelside

tobakksbruk

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

det å røykje, tyggje eller snuse tobakk som nytingsmiddel
Artikkelside

sniffe

sniffa

verb

Opphav

av engelsk sniff ‘snuse (inn)'

Tyding og bruk

  1. lukte eller snuse
    Døme
    • hunden sniffar og snusar på alt
  2. innta pulver eller damp gjennom nasen
    Døme
    • sniffe kokain;
    • sniffe lynol
Artikkelside

snappe

snappa

verb

Opphav

frå lågtysk og tysk; samanheng med norrønt snapa ‘snuse, snikje etter mat’

Tyding og bruk

  1. gripe snøgt, nappe
    Døme
    • bikkja snappar sukkerbiten i lufta;
    • guten snappa veska og sprang
  2. gispe, hive
    Døme
    • snappe etter luft

Faste uttrykk

  • snappe opp
    høyre;
    fange opp
    • programvara vart brukt for å snappe opp informasjon
Artikkelside

vêre, vere 4

vêra, vera

verb

Opphav

norrønt viðra; samanheng med vêr (2

Tyding og bruk

  1. få teven av;
    Døme
    • elgen vera mot vinden;
    • hunden vera viltet
  2. i overført tyding: ane (2, føresjå
    Døme
    • vere sensasjon
Artikkelside

snase

snasa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

kanskje samanheng med nos og snuse

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det snasar godt
  2. lukte på;
Artikkelside

snut, snute 2

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med norrønt snuðra ‘snuse, vêre’

Tyding og bruk

  1. ytste del av munn og nase på eit dyr
    Døme
    • hunden slikka seg om snuten
  2. på folk, nedsetjande: munn, kjeft
    Døme
    • hald snuten din!
  3. framstikkande del av noko;
    Døme
    • sko med lange snutar

Faste uttrykk

  • dra snuten til seg
    dra seg attende
Artikkelside

snuske

snuska

verb

Opphav

samanheng med snuse

Tyding og bruk

Artikkelside

snus 2

substantiv hankjønn

Opphav

av snuse

Tyding og bruk

Døme
  • få snusen i – få greie på, høyre nyss om
Artikkelside