Avansert søk

133 treff

Nynorskordboka 133 oppslagsord

skatt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skattr

Tyding og bruk

  1. del av inntekt eller avgift som skal betalast til det offentlege
    Døme
    • betale skatt av inntekt og formue;
    • skatt på aksjeutbyte;
    • få frådrag på skatten;
    • staten får inn meir i skatt;
    • utlikne kommunale skattar;
    • kor mange prosent betaler du i skatt?
    • ho betaler skatten sin med glede
  2. samling av pengar eller verdifulle ting
    Døme
    • ein nedgraven skatt
  3. noko som har særleg stor verdi
    Døme
    • eventyra våre er umistelege skattar
  4. brukt i kjærleg tiltale
    Døme
    • gratulerer, skatten min!

Faste uttrykk

  • direkte skatt
    skatt av inntekt og formue
  • etter skatt
    etter at skatt er trukke frå inntekt
    • investeringar skal vere lønsame etter skatt
  • før skatt
    før skatt er trukke frå inntekt
    • resultatet før skatt steig
  • indirekte skatt
    skatt som ikkje blir lagd på inntekt, til dømes toll og avgifter

skatte

skatta

verb

Opphav

norrønt skatta

Tyding og bruk

  1. Døme
    • visse næringar kan skattast for hardt
  2. betale skatt (1)
    Døme
    • skatte til stat og kommune
  3. akte, setje pris på
    Døme
    • dei skattar fotball
    • brukt som adjektiv:
      • ein skatta medarbeidar

utlikning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å rekne eller skrive ut skatt;
    jamfør utlikne (1)
    Døme
    • utlikning av skatt
  2. det å skape balanse eller jamne ut (2);
    jamfør utlikne (2)
    Døme
    • utlikning av motsetnader;
    • utlikning av skilnader
  3. i idrett: skåring eller poeng som gjer at to konkurrerande partar står likt;
    jamfør utlikne (3)
    Døme
    • norsk utlikning til 1–1

utlikne

utlikna

verb

Tyding og bruk

  1. likne (3) ut, rekne ut, skrive ut, fordele
    Døme
    • utlikne skatt
  2. skape balanse i eller jamne ut
    Døme
    • utlikne skilnadene
  3. særleg i idrett: kome opp på like mange mål eller poeng som motparten
    Døme
    • Noreg utlikna til 1–1 på straffe

svart 2

adjektiv

Opphav

norrønt svartr

Tyding og bruk

  1. med farge som liknar sot eller kol
    Døme
    • svarte sko;
    • ein svart hest;
    • svarte haustnetter;
    • midt på svarte natta
  2. om person eller folkegruppe: som har medfødd mørk hudfarge;
    Døme
    • dei svarte befolkninga i USA;
    • førebiletet hennar er den svarte kvinna Rosa Parks
    • brukt som substantiv:
      • dei svarte og kvite i Sør-Afrika
  3. mørk, aud
    Døme
    • midt i svarte skogen
  4. skiten, urein
    Døme
    • vere svart på fingrane;
    • bli svart på kleda
  5. Døme
    • svart av folk
  6. Døme
    • sauene gnog svart kring seg
  7. som er utan fangst
    Døme
    • dra svarte garn
  8. dyster, mislykka, mørk
    Døme
    • alt var svart og håplaust;
    • brått vart alt svart for meg;
    • ein svart dag for norsk skeisesport;
    • det er berre svarte armoda;
    • framtidsutsiktene er svartare enn nokon gong;
    • da det såg som svartast ut, reiste laget seg
    • brukt som adverb:
      • sjå svart på framtida
  9. brukt om pengar: som er unndregen skatt;
    som går føre seg uoffisielt og ulovleg;
    motsett kvit (4)
    Døme
    • svarte pengar;
    • landet har ein stor svart økonomi;
    • ein av fire har kjøpt svarte tenester
    • brukt som adverb:
      • arbeide svart
  10. brukt i eid
    Døme
    • for svarte svingande!

Faste uttrykk

  • arbeide/jobbe svart
    arbeide for svarte pengar
    • dei arbeidde svart heile sommaren;
    • det er ulovleg å jobbe svart
  • på svarte livet
    alt ein orkar
    • henge i på svarte livet
  • svart hav
    hav utan fisk
  • svart hol
    område i verdsrommet med så sterk gravitasjon at ingenting slepp ut, ikkje eingong lys
    • svarte hol ser ein ikkje, men ein kan sjå verknaden på omgjevnadene
  • svart humor
    grotesk, pessimistisk humor
  • svart kaffi
    kaffi utan fløyte eller mjølk
  • svart lygn
    sjofel lygn
  • svart magi
    trolldom som siktar mot å skade eller drepe;
    svartekunst
  • svarte pengar
    skattepliktige pengar som ein lèt vere å betale skatt for

timokrati

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå gresk, av time ‘skatt, formue’ og -krati

Tyding og bruk

styreform der eigedomen til borgarane avgjer kva rettar og plikter dei har

skattepliktig

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er pliktig til å betale skatt
    Døme
    • ho var skattepliktig i Noreg
  2. som ein må betale skatt av
    Døme
    • skattepliktig vinst

skattemelding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

frå 2017: oversyn over inntekter, utgifter, formue og gjeld som skatteytarar skal gje skattevesenet kvart år til grunnlag for utrekning av skatt;

skattbar

adjektiv

Tyding og bruk

som det skal betalast skatt av
Døme
  • skattbar inntekt

trekkje, trekke

trekkja, trekka

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. føre frå ein stad til ein annan;
    Døme
    • trekkje nokon inntil seg;
    • trekkje dyna over seg;
    • trekkje garnet;
    • han trekte føre gardina;
    • hesten trekte ei vogn etter seg
  2. flytte seg frå ein stad til ein annan
    Døme
    • trekkje seg unna;
    • gjestane trekte inn i huset;
    • kan de trekkje litt nærare kvarandre?
    • trekkje seg attende etter festen;
    • trekkje ned til stranda
  3. ta, suge eller lokke til seg;
    Døme
    • støvlane trekkjer vatn;
    • trekkje frisk luft;
    • store prisnedslag trekkjer kundar;
    • popartisten trekte fulle hus
  4. ta opp eller fram
    Døme
    • trekkje lodd;
    • trekkje eit kort frå bunken;
    • trekkje fram ein pistol
  5. dra med seg;
    bringe inn i ein situasjon
    Døme
    • prøve å trekkje med seg fleire;
    • bli trekt inn i ein krangel
  6. kome fram til
    Døme
    • trekkje ei slutning;
    • trekkje ei grense mellom jobb og privatliv;
    • trekkje linjer mellom store hendingar
  7. slutte å late gjelde;
    Døme
    • trekkje forslaget til ny trasé;
    • trekkje attende ei løyving
  8. avgjere ved slump
    Døme
    • trekkje om kven som er vinnaren;
    • bli trekt ut til å vere med
  9. nøle medan ein snakkar
    Døme
    • ho trekte litt på det før ho sa noko;
    • han sit og trekkjer på svaret
  10. dra føremon av;
    Døme
    • trekkje på kompetansen til arbeidarane
  11. i matlaging: gjere i stand ein rett ved å la råemnet liggje i væske med temperatur opp mot kokepunktet
    Døme
    • lat lutefisken trekkje i fem minutt;
    • trekkje kaffi
  12. redusere mengd eller storleik;
    Døme
    • trekkje to frå fem;
    • bli trekt for mykje i skatt
  13. fare i flokk;
    vere på ferd
    Døme
    • reinen trekkjer til nye beiteområde;
    • fuglane trekkjer sørover om hausten
  14. gje trekk (2, 1), kjøle
    Døme
    • det trekkjer frå døra;
    • omnen trekkjer dårleg

Faste uttrykk

  • trekkje av
    trykkje på avtrekkjaren på skytevåpen
  • trekkje fram
    snakke om;
    nemne (2, 2), påpeike
    • trekkje fram eit interessant poeng
  • trekkje ned
    løyse ut mekanismen som tømmer doskåla etter ein har vore på do;
    trekkje opp (4)
    • ungane gløymer å trekkje ned
  • trekkje om
    setje eller sy trekk (3, 8)
    • trekkje om den gamle sofaen
  • trekkje opp
    • stramme fjøra i ein mekanisme
      • trekkje opp klokka
    • endre seg til det verre
      • det trekkjer opp til storm
    • opne flaske med ein opptrekkjar
      • kelneren trekte opp vinen ved bordet
    • løyse ut mekanismen som tømmer doskåla etter ein har vore på do;
      trekkje ned
      • hugs å trekkje opp etter deg!
  • trekkje seg
    ikkje vere med lenger
    • han trekte seg frå vervet i siste liten
  • trekkje seg saman
    gjere seg mindre og meir kompakt;
    krype saman, krympe (1)
    • kulda får blodårene til å trekkje seg saman
  • trekkje ut
    vare lenge;
    gå på overtid
    • samværet trekte ut