Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
115
oppslagsord
skarp
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
skarp
(
2
II)
Tyding og bruk
fremste
eller
attarste del av eit
fartøy
Artikkelside
skarp
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
skarpr
Tyding og bruk
som skjer godt
;
kvass
(
2
II)
Døme
ein skarp kniv
;
skarpe klør
spiss
(
2
II)
eit skarpt hjørne
brå
(
2
II)
ein skarp sving
mager
(
2
II)
,
sandete
,
steinete
Døme
skarp jord
klar og tydeleg
;
markert
Døme
skarpe andletsdrag
;
eit skarpt fotografi
;
dra ei skarp grense
bitande,
kvass
(
2
II)
Døme
skarp vårluft
sterk
, stikkande, svidande
skarp lukt, lut, ost
blendande,
sterk
skarpt lys
gjennomtrengjande
ha ei skarp røyst
;
ta ein skarp ein
–
ta ein dram med sterkt brennevin
god
Døme
ha skarpt syn
;
ha eit skarpt øyre
gløgg
(
2
II)
,
intelligent
Døme
vere skarp
;
gjere det skarpt til eksamen
–
få framifrå karakterar
granskande,
streng
(
2
II)
Døme
sjå skarpt på ein
hard
ei skarp irettesetjing
nøyen
vere under skarpt oppsyn
hard
,
kvass
(
2
II)
skarp tevling
som har kule, prosjektil
Døme
skarpe skot
;
skyte med skarpt
kvikk
,
snøgg
Døme
det gjekk i skarpt trav
;
skarpt skiføre
–
føre med hard, grovkorna snø
Artikkelside
pultost
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
mellomalderlatin
pulta
‘graut, velling’
Tyding og bruk
skarp ost laga av sur skummamjølk
;
knaost
,
saltost
Artikkelside
rette
2
II
retta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
rétta
;
av
rett
(
3
III)
Tyding og bruk
gjere rett eller bein
;
strekkje ut
Døme
rette ut ein veg
;
rette ryggen
;
rette seg opp
strekkje fram, opp eller ut
;
gje med handa
;
rekkje, levere, fli
Døme
rette fram handa
;
rette opp handa
;
ho retta meg boka
;
rette ein revolver mot nokon
vende mot nokon eller noko
;
adressere, mynte på
Døme
det vart retta skarp kritikk mot vedtaket
;
rette ein takk til
;
rette auga mot noko
ordne eller setje på plass
Døme
rette på slipset
Faste uttrykk
rette seg etter
tilpasse seg til eller følgje
rette seg etter lova
;
rette seg etter Språkrådets skrivereglar
Artikkelside
rive
3
III
riva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
rífa
og
hrífa
Tyding og bruk
slite i to
eller
fleire bitar
;
få flengje
;
flerre, spjerre
Døme
rive sund noko
;
hunden reiv sauen i hel
;
rive seg opp på piggtråden
gni sund
;
skrape
(
2
II
, 1)
,
raspe
(
2
II
, 1)
Døme
rive ost
brukt som adjektiv:
rivne gulrøter
gni
,
ripe
(
3
III)
Døme
rive av ei fyrstikk
herje, svi
Døme
gikta riv og slit i kroppen
;
brennevinet reiv i halsen
rykkje, slite
Døme
rive seg i håret
;
rive av seg kleda
;
rive nokon over ende
raske
(
1
I)
,
skrape
(
2
II)
bryte ned, rasere, jamne med jorda
Døme
rive eit hus
;
rive ned og øydeleggje
velte, dytte ned
Døme
rive eit hinder
;
høgdehopparen reiv i første forsøk
Faste uttrykk
bli riven bort/vekk
døy brått og uventa
;
omkome
han vart riven bort i ei ulykke
forsvinne frå marknaden
alle billettane vart rivne bort
få riven pels
kome uheldig frå noko
rive av seg
fortelje (
til dømes
ein vits) på ståande fot
rive frå seg
gjere seg fort ferdig
dei riv frå seg arbeidet
rive i nasen
lukte skarpt
lukta av mugg riv i nasen
;
ei skarp lukt av sprit reiv han i nasen
rive kjeft
krangle, skjelle (for moro skuld), skråle
rive med seg
trekkje med seg
flaumen riv med seg huset
fengje, engasjere
musikaren reiv med seg publikum
rive med
gjere oppglødd
musikken riv folk med
rive opp
opne brått og hardhendt
han reiv opp døra
rippe opp
rive opp eit sår
rive seg laus
frigjere seg frå
rive til seg
skaffe seg, leggje under seg
Artikkelside
brodd
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
broddr
Tyding og bruk
spiss tapp, odd, pigg
Døme
brodden på ein skistav
metallplate med piggar på til å feste under skoa på glatt føre
Døme
gå med broddar
kvass stikkereiskap hos somme dyr, særleg insekt
Døme
bier og kvefs har brodd
i
overført tyding
: noko som verkar sårande, smertefullt
eller
provoserande
;
skarp og kritisk bodskap
Døme
eit slagord med brodd
;
filmen har brodd mot rasisme
;
kunst utan brodd
skarp, spiss utvekst i enden av blad
;
spire
(
1
I
, 1)
(på korn)
Faste uttrykk
i brodden for
i leiinga av
;
i spissen for
ho stod i brodden for rørsla
;
dei gjekk i brodden for meir forsking
;
han stilte seg i brodden for eit opprør
ta brodden av
veikje verknaden av
;
mildne
ta brodden av kritikken
Artikkelside
oppstrammar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
stramme
Tyding og bruk
skarp påminning
;
korreks
Døme
gje nokon ein oppstrammar
;
få ein oppstrammar
Artikkelside
ramsalt
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
ram-
Tyding og bruk
svært salt
Døme
ramsalt sild
i
overført tyding
: krass, skarp,
saftig
(2)
Døme
ramsalt humor
;
ramsalt kritikk
Artikkelside
priskrig
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
skarp konkurranse om kven som kan selje til lågast pris
Artikkelside
penn
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
penni
;
av
latin
penna
‘fjør’
Tyding og bruk
skrivereiskap med blekk
Døme
ho har alltid med seg skriveblokk og penn
som etterledd i ord som
fyllepenn
kulepenn
måte å skrive på
Døme
føre ein god penn
;
ho har klare meiningar og ein skarp penn
;
han skildra hendinga med ein glitrande penn
journalist
,
skribent
Døme
bladet har gode pennar
Faste uttrykk
føre i pennen
skrive
med brei penn
med få detaljar
;
lite nøyaktig
;
unyansert
uttale seg med brei penn
med påhalden penn
med handa på pennen medan ein annan skriv under for ein
;
forkorta
m.p.p.
under styring frå andre
historieskriving med påhalden penn
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 12
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100