Avansert søk

6 treff

Nynorskordboka 6 oppslagsord

rigg

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

  1. master og tauverk på eit skip
  2. reiskap til boring i fjell eller på havbotnen

takkel

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk takel ‘(skips)utrusting’

Tyding og bruk

  1. tauverk som er ein del av riggen på seglfartøy
  2. stor talje (2 (om bord i skip)

Faste uttrykk

  • for takkel og tau
    utan segl
    • lense for takkel og tau

utriggar

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk outrigger

Tyding og bruk

  1. stong på båt med ekstra skrog som hindrar båten i å kantre;
  2. bår med utriggar (1)
  3. bom (1, 4) som går ut frå skroget eller den faste riggen på eit fartøy
  4. utstikkande del av bryggje til å fortøye båtar i
    Døme
    • båtplassen har ein utriggar

skamfile

skamfila

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

slite sund med gniking eller gnuring
Døme
  • skamfile riggen

rundholt

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

jamfør holt (1

Tyding og bruk

samnemning for master, stenger, rær og liknande i riggen på ein båt

koffernagle

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

bolt til å feste riggen på seglskip i
Døme
  • koffernagle av tre