Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
78 treff
Nynorskordboka
78
oppslagsord
lide
1
I
,
li
2
II
lida
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
líða
Tyding og bruk
om tid:
gå
(
1
I)
,
skri
;
vere komen til eit visst tidspunkt
Døme
det lid til middag
;
eg kjem heim når det lid på
vere komen langt fram
;
nærme seg slutten
Døme
natta lid
;
hausten er liden
;
det leid mot slutten med henne
Faste uttrykk
lakke og li
gå jamt framover (mot eit visst tidspunkt)
det lakkar og lid mot jul
Artikkelside
lide
2
II
,
li
3
III
lida
verb
Vis bøying
Opphav
same opphav som
lide
(
1
I)
,
tyding
frå
lågtysk
Tyding og bruk
halde ut naud
eller
pine
;
gjennomgå
(1)
,
plagast
Døme
dei har lide mykje
;
dei fekk
lide
for det dei hadde gjort
;
eg
lid
inga naud
;
laget
leid
nederlag i den viktige kampen
;
han
lid
av astma
;
ho har
lide
under einsemda
tole
(
2
II)
,
fordra
;
like
(
5
V)
Døme
eg kan ikkje
lide
det mennesket
Artikkelside
svi
1
I
,
svide
1
I
svida
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
svíða
Tyding og bruk
bli litt brend
Døme
grauten svei
gje brennande eller bitande smerte (i huda)
;
bite
(5)
,
stikke
(
2
II
, 2)
Døme
såret svei
;
røyken svir i auga
;
nordavinden svei i andletet
gje ei mental smerte
Døme
få ei straff som svir
;
ord som svir
;
det svei i hjartet
brukt som
adjektiv
:
ein svidande urett
lide for noko
;
unngjelde
Døme
no skal han få svi for det han gjorde!
Artikkelside
blø
,
bløde
bløda
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
blǿða
;
samanheng med
blod
Tyding og bruk
miste blod
;
lide blodtap
Døme
blø frå hovudet
;
blø
på leppa
;
blø
naseblod
;
blø
seg i hel
;
ho blødde kraftig
skilje ut blod
Døme
såret
blør
brukt som adjektiv
blødande magesår
skilje ut væske eller farge
Døme
treet blør
;
garnet blør farge
brukt biletleg i uttrykk for sorg og smerte
Døme
hjartet
blør
;
med blødande hjarte
i
overført tyding
:
unngjelde
,
svi
(
1
I)
Døme
det fekk han
blø
for
i
overført tyding
: bli tappa for naudsynte ressursar, verdiar
eller liknande
Døme
landbruket og bygdene blør
brukt poetisk: lyse raudt
;
glø
Døme
kveldshimmelen blødde
Artikkelside
svelte
2
II
svelta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
svelta
;
av
svelte
(
1
I)
Tyding og bruk
gje for lite mat
;
la lide av svolt
Døme
tyskarane svelte fangane under krigen
;
svelte husdyr
;
svelte seg for å gå ned i vekt
Faste uttrykk
svelte ut
gjere ring og maktlaus med å gje for lite næring
dei svelte ut folket
Artikkelside
usynleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som ein ikkje kan sjå
Døme
usynleg
saum i klede
;
usynleg
blekk
;
tryllekunstnaren gjorde seg
usynleg
som ein førestiller seg, men som ikkje kan sansast
;
ulekamleg
, abstrakt, tenkt
Døme
vere verna av
usynlege
hender
;
vere knytt saman av usynlege band
;
kjempe mot ein usynleg fiende
som er vanskeleg å leggje merke til
;
anonym
(
2
II
, 2)
,
usjåleg
(2)
Døme
kjenne seg heilt usynleg
;
gjere seg usynleg i folkemengda
;
lide av ein usynleg sjukdom
Artikkelside
usiger
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
nederlag
(1)
Døme
lide usiger i striden
Artikkelside
vanlagnad
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
ulykkeleg eller uheldig
lagnad
;
ulagnad
Døme
lide ein stor vanlagnad
Artikkelside
leie
3
III
leia
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
leiða
, kausativ til
lide
Tyding og bruk
føre med seg eller etter seg i handa
eller
i eit band
Døme
leie eit barn
;
dei leier kvarandre
;
mora leidde sonen over vegen
føre i ei viss lei
Døme
leie kloakken ut i sjøen
;
ho leidde samtala inn på eit nytt emne
brukt som adjektiv:
eit leiande spørsmål
stå i spissen for
;
vere leiar for
Døme
leie eit firma
brukt som adjektiv:
ha ei leiande stilling
føre vidare elektrisitet
eller
varme
Døme
vatn leier elektrisitet
vere først i ei tevling
Døme
nordmannen leidde med fem sekund
Faste uttrykk
leie an
gå først
leie an i utviklinga
leie ut
dra slutningar for eit einskildtilfelle ut frå ein allmenn regel
;
utleie
Artikkelside
rygg
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hryggr
Tyding og bruk
bakre del av overkroppen, frå nakken til halebeinet
Døme
rette ryggen
;
vere brei over ryggen
;
han låg på ryggen i blomsterenga
;
ho klappa hunden på ryggen
;
sitje på ryggen av ein hest
som etterledd i ord som
hesterygg
korsrygg
krokrygg
øvste del av langstrekt fjell, høgdedrag
og liknande
Døme
vi følgde ryggen oppetter fjellet
som etterledd i ord som
fjellrygg
åsrygg
øvste kant eller del av noko
som etterledd i ord som
bølgjerygg
knivrygg
naserygg
del på stol, benk
og liknande
til å lene ryggen mot
;
rygglene
,
ryggstø
bakside av bok, der arka er sydd eller limt saman
Døme
boka har losna i ryggen
;
på ryggen står tittel og forfattar av boka
som etterledd i ord som
skinnrygg
del av klesplagg som dekkjer ryggen
Døme
hol i ryggen på jakka
ryggsymjing
Døme
ho konkurrerte i bryst og rygg
Faste uttrykk
bak ryggen på nokon
utan at vedkomande veit om det
;
i smug
brekke ryggen
lide stor skade eller reduksjon
økonomien vil brekke ryggen om utviklinga fortset slik
;
bransjen held på å brekke ryggen
falle nokon i ryggen
gå til åtak på nokon bakfrå
;
svike
ha i ryggen
kunne lite på nokon eller noko til hjelp og støtte
ha ryggen fri
vere sikra mot kritikk og åtak fordi ein handla etter reglane eller på andre måtar har gardert seg
vere sikra mot fysisk angrep bakfrå
har ein tatt fanden/styggen på ryggen, lyt ein bere han fram
har ein vore overmodig eller dum, vil det straffe seg
leggje/setje ryggen til
hjelpe til
dette krev at alle legg ryggen til
;
du må setje ryggen til om du skal klare dette
liggje med brekt rygg
ha lidd stor skade
;
vere særs redusert
partiet låg med brekt rygg etter valet
;
industrien ligg med brekt rygg
med ryggen mot veggen
utan mogelegheit til å dra seg attende
;
på siste skanse
dei kjemper med ryggen mot veggen for å overleve
;
han vart pressa og stod med ryggen mot veggen
;
butikken slåst med ryggen mot veggen for ikkje å gå konkurs
midt i/på ryggen
slett ikkje
;
midt i ræva
denne boka interesserer meg midt i ryggen
;
VM bryr oss midt på ryggen
pisse/sleikje nokon oppetter ryggen
smiske
for nokon
han sleikjer den nye sjefen oppetter ryggen
skyte rygg
bli sint, vise uvilje
leiaren skyt rygg når nokon freister å kritisere han
krumme ryggen
å skyte rygg er ein god øving for ryggen
sterk rygg
evne til å tole mykje
det skal sterk rygg til for å tole dette
;
han har ein sterk rygg som orkar bere dette presset
;
det krevst ein sterk rygg i denne jobben
styggen på ryggen
negativ tanke eller vane,
til dømes
depresjon eller rus, som plagar ein
;
tung bør
;
jamfør
har ein tatt fanden/styggen på ryggen, lyt ein bere han fram
ta på ryggen
ta på seg ei bør eller eit tungt ansvar
vende nokon/noko ryggen
vise nokon eller noko frå seg
;
halde seg borte frå nokon eller noko
;
avvise, svikte
dei vende familien sin ryggen
;
ho vender partiet ryggen
vende ryggen til nokon/noko
vise nokon eller noko frå seg
;
halde seg borte frå nokon eller noko
;
avvise, svikte
dei har vendt ryggen til tradisjonane
;
han har snudd ryggen til familien sin
Artikkelside
1
2
3
…
8
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
8
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100