Avansert søk

34 treff

Nynorskordboka 34 oppslagsord

hisse

hissa

verb

Opphav

av lågtysk hitzen, hissen ‘drive fram’; av tysk hitzen ‘hete opp’

Tyding og bruk

  1. drive, eggje til å jage eller til å gjere åtak
    Døme
    • hisse hunden på nokon
  2. eggje til kamp eller åtak
    Døme
    • hisse nokon til kamp
  3. vekkje lidenskap;
    øse opp
    • brukt som adjektiv
      • hissande rytmar

Faste uttrykk

  • hisse opp
    få til å bli opphissa eller oppøst
    • ho klarte å hisse opp sjefen
  • hisse seg opp
    bli sint eller oppøst
    • han har lett for å hisse seg opp

gire 1

gira

verb

Uttale

giˋre

Tyding og bruk

Døme
  • gire manuelt

Faste uttrykk

  • gire ned
    1. skifte til lågare gir (1, 1)
    2. i overført tyding: senke aktitivtetsnivået
      • ho gira ned intensiteten i treninga
  • gire opp
    1. skifte til høgare gir (1, 1)
    2. i overført tyding: auke aktivitetsnivået;
      eggje opp
      • viss vi skal bli ferdige til jul, må vi gire opp no;
      • du må ikkje gire opp ungane før leggjetid
  • gire seg ned
    roe seg ned
    • du må gire deg ned nokre hakk
  • gire seg opp
    hisse seg opp
    • ho gira seg opp før finalen

øle 1

øla

verb

Opphav

av od (2

Tyding og bruk

  1. hisse (opp), eggje
    Døme
    • ein kan øle han opp til kva det er
  2. smeikje, rose, smiske for;
    kjæle (med)
    Døme
    • øle med krøtera

hovud

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hǫfuð

Tyding og bruk

  1. kroppsdel over eller framfor halsen på menneske og dyr, med hjerne, sanseorgan, munn og opning for luftvegane
    Døme
    • få ein stein i hovudet;
    • ha vondt i hovudet;
    • han fall og slo seg i hovudet;
    • eit troll med tre hovud
  2. Døme
    • betale skatt per hovud;
    • viss vi deler utlegga likt, blir det 200 kroner per hovud
  3. Døme
    • ha hovudet fullt av planar;
    • dette er ikkje etter mitt hovud;
    • fordreie hovudet på nokon;
    • det er berre sport som står i hovudet på dei;
    • kunne noko i hovudet
  4. øvre del av noko eller noko med form som kan likne på eit hovud (1)
    Døme
    • ei pipe med utskore hovud

Faste uttrykk

  • bli raud i hovudet
  • bruke hovudet
    tenkje klokt
    • no må du bruke hovudet her
  • bry hovudet sitt med noko
    spekulere eller gruble på noko vanskeleg
    • dette treng du ikkje bry hovudet ditt med
  • bøye hovudet
    syne teikn på audmjukskap, skam eller sorg
  • dreie hovudet rundt på
    gjere nokon forvirra;
    gjere nokon forelska i seg
  • fordreie hovudet på
    gjere nokon forelska i seg;
    gjere innbilsk
  • følgje sitt eige hovud
    ikkje bry seg om råd frå andre
  • få noko inn i hovudet på nokon
    få nokon til å forstå eller lære noko
    • læraren prøvde å få pensumet inn i hovudet på elevane
  • gjere eit hovud kortare
    avrette ved å hogge hovudet av
  • gå på hovudet
    falle framover
  • gå til hovudet på
    1. bli ør eller rusa
      • vinen gjekk rett til hovudet på meg
    2. bli overmodig
      • suksessen gjekk til hovudet på henne
  • ha eit godt hovud
    vere intelligent
    • ho har eit godt hovud
  • ha/halde hovudet over vatnet
    greie seg så vidt
    • dei fekk nok støtte til å ha hovudet over vatnet i ei veke til;
    • det er så vidt verksemda held hovudet over vatnet utan driftstilskot
  • ha stort hovud og lite vit
    vere dum
  • ha tak over hovudet
    ha husrom
  • halde hovudet høgt
    vise teikn på sjølvkjensle eller stoltheit
  • halde hovudet kaldt
    tenkje klart eller bevare dømekrafta, særleg i ein vanskeleg situasjon
  • henge med hovudet
    vere motlaus eller nedtrykt
  • hol i hovudet
    dumt, vanvettig;
    bort i natta
  • klø seg i hovudet
    syne teikn på rådville
    • klø seg i hovudet over situasjonen
  • krevje hovudet til nokon på eit fat
    (etter Matt 14,8 f. og Mark 6,25 f.) krevje at nokon blir avretta;
    krevje at nokon blir ofra som syndebukk
  • la hovuda rulle
    1. avrette i mengd
    2. nådelaust avsetje eller døme leiande personar
  • leggje hovudet i bløyt
    tenkje hardt
  • lyst hovud
    flink og intelligent person
    • han er det lyse hovudet i klassa
  • med hovudet i hendene
    initiativlaus;
    utan å gjere noko
  • med hovudet under armen
    utan å tenkje;
    ikkje bruke hovudet
  • med lyfta hovud
    med stoltheit;
    med sjølvtillit
  • miste hovudet
    miste fatninga;
    bli rådvill
    • han mistar hovudet når han blir stressa
  • over hovudet på nokon
    1. liggje på for høgt nivå for målgruppa
      • brøkrekning gjekk over hovudet på elevane
    2. ta ei avgjerd utan å rådspørje eller varsle den det gjeld
      • avgjerda blei teken over hovudet på dei tilsette
  • rekne i hovudet
    rekne i tankane, utan nedskrivne tal
  • riste på hovudet
    syne teikn på nekting, vonløyse eller at ein er oppgjeven
  • setje/stille saka på hovudet
    snu opp ned på eller framstille ei sak stikk imot dei faktiske tilhøva
    • dei nye opplysningane set saka på hovudet;
    • domen stilte saka på hovudet
  • setje seg noko i hovudet
    bestemme seg for å gjennomføre noko;
    få ein fiks idé som ein ikkje vil endre på
  • stange/renne hovudet mot veggen
    møte uovervinnelege hindringar
    • vi prøver å få svar, men stangar hovudet i veggen;
    • dei renner hovudet i veggen, uansett kor vi spør etter hjelp
  • stikke hovuda saman
    leggje hemmelege planar eller liknande
  • stikke hovudet fram
    våge å vise seg eller hevde seg
    • ho har fleire gonger stukke hovudet fram i avisdebatten
  • stikke hovudet i sanden
    ikkje vilje sjå ubehagelege sanningar i auga
  • stå på hovudet
    1. stå opp ned
    2. vere endevend eller i vill uorden
      • vi må rydde, heile kjøkenet står på hovudet
  • ta seg vatn over hovudet
    ta på seg noko ein ikkje greier
    • eg er redd vi har teke oss vatn over hovudet med dette prosjektet
  • vekse ein over hovudet
    vinne over ein;
    ta makta frå ein
    • alle arbeidsoppgåvene veks meg over hovudet

sinne seg

Tyding og bruk

gjere seg sint;
hisse seg opp;
Sjå: sinne

sinne 2

sinna

verb

Faste uttrykk

  • sinne seg
    gjere seg sint;
    hisse seg opp

utfordre

utfordra

verb

Opphav

etter lågtysk; tysk

Tyding og bruk

  1. oppmode sterkt til handling;
    Døme
    • utfordre nokon til duell;
    • han gav 1000 kroner til innsamlinga og utfordra alle andre til å gjere det same
  2. vere eller opptre kritisk overfor nokon (slik at dei reagerer);
    Døme
    • utfordre det etablerte samfunnet
  3. stille krav til
    Døme
    • bli utfordra intellektuelt;
    • utviklinga utfordrar samfunnet

Faste uttrykk

  • utfordre lagnaden
    gjere noko vågalt

tirre

tirra

verb

Opphav

kanskje frå lågtysk; samanheng med terge

Tyding og bruk

få til å bli sint og opphissa;
Døme
  • ikkje tirr han;
  • tirre hunden

øse 3

øsa

verb

Opphav

norrønt ǿsa

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • øse opp
    setje kjenslene i sterk rørsle hos;
    få til å bli sint eller opphissa;
    hisse (seg) opp;
    jamfør oppøst
    • dei hadde øst han opp;
    • han øser seg opp for ingen ting

yppe

yppa

verb

Opphav

norrønt yppa ‘lyfte opp’ og yppast ‘briske seg’, av upp ‘opp’

Tyding og bruk

  1. eggje eller hisse (til)
    Døme
    • yppe strid;
    • yppe til bråk
  2. vise ein utfordrande oppførsel;
    krangle med
    Døme
    • yppar du, eller?
    • du må berre ikkje kome her og yppe, gut!

Faste uttrykk

  • yppe seg
    vise seg;
    briske seg
    • han tok til å yppe seg politisk òg