Avansert søk

Nynorskordboka 31 oppslagsord

substantiv hokjønn

det å tolke (1)
det å tolke (2) eller bli tolka
Døme
- bokstavleg tolking av teksta
- - bibeltolking
  - feiltolking
resultat av tolking (2)
Døme
- leggje fram ulike tolkingar av noko

verb

norrønt rengja; jamfør vrang

snu innsida ut;
vri slik at vrangsida vender ut
Døme
- vrengje trøya;
- eg vrengjer av meg sokkane
- brukt som adjektiv:
  vrengde paraplyar
vri (og ska) kroppsdel;
vrikke (2)
Døme
- vrengje foten
vri eller tvinge ut av stilling eller retning;
gjere om
Døme
- vrengje auga;
- vrengje andletet;
- eg vrengde opp låsen;
- sjåføren vrengjer bilen til side
- brukt som adjektiv:
  vrengde gitarriff
(under press) la løynde delar av (kjensle)livet bli synleg for andre;
avsløre (1)
Døme
- ho vrengde sjela si
gje ei rang tolking eller eit rengjebilete av noko;
fordreie
Døme
- vrengje orda;
- rette det som er vrengt;
- vrengje på sanninga

vrengje seg
- vri seg så innsida kjem ut
  paraplyen vrengde seg
- knyte seg av kvalme eller vemjing
  magen vrengde seg

adjektiv

etter tysk einverstanden

som kjenner til og godtek usagde premissar
- bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
  ei innforstått tolking av verket;
  innforståtte tolkingar av litterære verk
- bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
  kunnskapen deira var innforstått;
  kunnskapane deira var innforstått
som indirekte uttrykkjer felles forståing
- bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
  eit innforstått blikk;
  innforståtte blikk
- bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
  blikket var innforstått;
  blikka var innforstått
brukt som adverb: på ein måte som indirekte uttrykkjer felles forståing
Døme
- ho smilte innforstått

vere innforstått med
vere klar over og godta
bøndene var innforstått med at prisen på mjølk måtte ned

adjektiv

som gjeld etymologi

etymologisk skrivemåte
rettskriving som rettar seg etter den opphavlege forma til eit ord

substantiv hankjønn

jamfør type ( og -logi

vitskap som gjeld inndeling og systematisering av ulike fenomen eller materiale (til dømes planter eller språk) i visse typar;
metode til å dele inn i typar (til dømes i arkeologi)
Døme
- ein typologi over morfologiske system
i teologi: tolking av hendingar i Det gamle testamentet som førebilete for hendingar i Det nye testamentet

adjektiv

djuptenkt, grublande
Døme
- han er ein spekulativ type
som byggjer på rein tenking (og ikkje røynsle)
Døme
- ei spekulativ tolking
som er gjord (berre) for å tene pengar utan omsyn til etiske verdiar
Døme
- spekulative filmar